DN skriver:

«Han liker ikke Stein Erik Hagen, Olav Thon og John Fredriksen når de klager over skatten. Til gjengjeld liker Kristjánsson Petter Stordalen. Fenomenet er interessant – ikke at rikfolk jamrer over skatten, det har de alltid gjort – men dagens systemkritikk fra venstre.

Kristjánsson (25) har vært leder i Rød Ungdom. For noen tiår siden, da denne bevegelsens moderparti het AKP (ml), var kritikken av verdens bedrøvelige tilstand fundert på en analyse tilhengerne mente var vitenskapelig. Det handlet om klassekamp og dialektisk materialisme. Hva kapitalistene personlig mente og sa, var uinteressant, det var samfunnsrollen de spilte, som betydde noe. Ifølge marxistenes analyse førte de økonomiske jernlovene verden frem mot et kommunistisk samfunn – eller barbari. I AKPs spesielle variant av marxismen trengte utviklingen et dytt i riktig retning. Derfor trengte man et kaderparti.»

Tannløs sutring

Videre viser DN til fellestrekk mellom Kristjánssons og demonstrantene på Wall Street i New York: «Også de er inderlig forbannet over kapitalistenes ugjerninger, men virker uten evne eller vilje til å fortelle hva de ønsker seg i stedet. […] Så lenge kapitalismekritikken fra den engasjerte venstresiden begrenser seg til moralisme og sutring, kan rikfolk – uansett hvordan de lever og hva de mener – sove veldig godt om natten.»

DNs analyse av venstresosialdemokratiets sutrende tannløshet treffer innertier. Mímir Kristjánsson, Rødt og Rød Ungdom utgjør ingen trussel mot kapitalistenes diktatur i Norge, men er underbruk for dette diktaturet. De har lenket seg fast til den norske krigsregjeringa som bomber Afghanistan og framstår bare som litt mer liksom-venstre enn bombepartiet SV.

Kapitalisme dreper

Mer enn noensinne trengs det et kaderparti som – jamfør DNs lederartikkel – gjør det vanskelig for kapitalistene å «sove veldig godt om natten», som avslører kapitalismens barbari og «forteller hva de ønsker seg i stedet» og som «gir utviklingen et dytt i riktig retning». Kapitalismen slakter ned titalls millioner med krig og sult hvert år og ødelegger jorda vi bor på. Veien ut av dette barbariet er revolusjon og kommunisme – arbeiderklassens og verdens undertrykte folks frigjøring fra kapitalistenes diktatur og imperialisme. Til denne kampen trenger Norge et revolusjonært, kommunistisk parti.

Revolusjonær Kommunistisk Ungdom kjemper sammen med Tjen folket for å bygge dette partiet. Veien framover går ikke gjennom sutring, moralisme og sofaradikalisme, men aktivisme og langsiktig arbeid. For oss er folk viktige. Vi trenger deg mot Norges kriger – vi trenger deg til å være med å gi kapitalistene dårlig søvn om natta.

Revolusjonær Kommunistisk Ungdom støtter et virkelig folkelig opprør i Libya. I skrivende stund deler ikke opprøret til Det nasjonale overgangsrådet likhetstrekk med et slikt opprør. Tvert imot bærer opprøret deres preg av å være et palasskupp der én gruppe stammeledere tar over privilegiene til en annen gruppe stammeledere, samtidig som de gamle undertrykkende samfunnsforholdene består. Det libyske samfunnet er et samfunn der stammemessig tilhørighet har mye å si, og både Det nasjonale overgangsrådet og Gaddafi har mobilisert støtte langs stammeskillene.

Som en del av NATOs krigføring har Norge sluppet nesten 600 bomber over Libya. Bomberegnet i den såkalte flyforbudssonen har drept mange sivile libyere, til tross for at imperialistene hevdet at flyforbudssonen skulle hindre nettopp dette. NATO og politikerne i de imperialistiske landene framstilte det som om de ville redde folkemassene i Libya fra Gaddafis bombefly, men har forbeholdt seg retten til selv å bombe folket.

Imperialismen er folkets fiende

Siden den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 har Gaddafi åpnet Libya for imperialistiske interesser og kapital. I løpet av våren og sommeren 2011 har NATO likevel hjulpet en ny klikk med herskere til makten i Libya. Hvorfor NATO gjorde dette ser vi nå: som «takk for hjelpen» deler Det nasjonale overgangsrådet ut andeler av Libyas olje til imperialistene som hjalp dem til makta. 1. september skrev den franske avisen Libération om et brev fra opprørernes Nasjonale overgangsråd til emiren av Qatar datert 3. april. Her omtales en avtale om å «tildele 35 prosent av råoljen til Frankrike i bytte mot landets totale og permanente støtte til vårt råd».

Libya har Afrikas største påviste oljereserver, og i følge U. S. Energy Information Administration mener analytikere at det fortsatt kan finnes uoppdagede oljereserver i landet. Den norske staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil, som er partner i to oljefelt i Libya. Statoil har 5 prosent eierandel i oljefeltet Mabruk med franske Total som ledende utenlandsk partner og 2,4 prosent i Murzuq-bassenget med spanske Repsol som ledende partner (kilde: NRK ).

Tilgangen på olje er avgjørende for vestlig imperialisme – den er så å si uunnværlig for å smøre tannhjulene og drive motoren i det imperialistiske drapsmaskineriet. Gang på gang har undertrykte folk havnet på hoggestabben mens imperialismen røver landene deres for olje; denne gangen var det de libyske folkemassenes tur til å blø olje for imperialsmen.

Imperialismens spill

23. september kunne NRK melde at «representanter for det libyske overgangsrådet bruker løftene om oljeressurser som gulrot overfor Nato-landene for å sanke fortsatt støtte til krigføringen.» Den imperialistiske krigen i Libya er som et spill i et kasino der spillerne er imperialistene, bordet er Libya, innsatsen er bomber og gevinstene er olje. Imperialistene har satset på hvem de trodde ville vinne krigen; Frankrike var tidlig ute med å satse sterkt på Det nasjonale overgangsrådet, mens Italia – som tidligere har besatt Libya som koloni – satset på Gaddafi. I dette spillet vant Frankrike – delvis takket være sin egen bombing av landet, mens Italia tapte.

Dermed er ikke imperialismens herjinger i Libya bare en krig mot de libyske folkemassene for å frarøve dem oljen som finnes i landet de bor, men en imperialistisk nyoppdelingskrig der imperialistene konkurrerer for å dele opp Libya seg imellom. I dette spillet er den store taperen de brede massene av folk i Libya, som blir drept og lemlestet mens oljeprofittene røves ut av landet og havner i imperialistenes lommer.

Norske løgner skjuler norsk gevinst

Som vanlig prøver norske politikere å framstille Norge som en «snill» stormakt. De vil ha oss til å tro at norske bomber ikke er som andre bomber. Dette er selvfølgelig feil. I likhet med andre bomber har norske bomber drept og lemlestet sivile libyere, og i likhet med andre imperialister blir de norske imperialistene nå belønnet for sin krigføring av Det nasjonale overgangsrådet.

24. september kunne NRK melde at «norske eksperter tror Statoil på sikt vil prøve å sikre seg mer av Libyas sorte gull.»

«Torbjørn Kjus i DnB Nor Markets ser ikke bort fra at Norge kan få fordeler av bombingen dersom man ønsker å få tilgang til mer av Libyas oljemilliarder.

– Det kan hende at det blir en slags forfordeling (sic! -RKU) til de landene som har bidratt. Men jeg vil ikke tro at det offisielt blir hengt på «seiersbonus»-knaggen, fordi det ville skape overskrifter man ikke ønsker seg for Norges del.»

Tjener på krigen

Til Kristin Halvorsens fortvilelse har slike uønskede overskrifter allerede blitt skapt, seinest i sammenheng med Norgesbesøket til en representant fra Det nasjonale overgangsrådet den 23. september. I en artikkel med navnet «Libya-bombing kan gi Norge oljekontrakter» sa representant Guma El-Gamaty følgende til NRK:

«Hvis vi sammenligner et norsk selskap med for eksempel et kinesisk eller russisk selskap i fremtiden, tror jeg – og dette er min mening – at de landene som har støttet det libyske folk vil bli prioritert.»

Sammenligningen av Norge med Kina og Russland er ikke tilfeldig. I likhet med for eksempel USA, Storbritannia og Frankrike har staten Norge støttet aktivt opp om Det nasjonale overgangsrådet, til forskjell fra Kina, Russland og tidligere nevnte Italia. Dette gagner nå den norske imperialismen, og det har blitt grotesk åpenbart at den imperialistiske staten Norge vil tjene oljeprofitter på sin krigføring i Libya.

Med unik framsynthet skrev Halvdan Sivertsen noen linjer om dette allerede i 1979:

Men av og tel når tegnan blir for tydli

Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt

Når de fine ordan demmes blir motbydli

Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt

Da har æ ei som vet at folk vil vokne

Og at veien ifra høyre snart må snu

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

Men den høyst vanlige måten å vise sin motstand mot Israel på rundt omkring i verden, ble møtt med avsky av den mer etablerte delen av markeringen. Mads Gilbert, kjent for sin innsats som lege på Gazastripen, kom aggressivt bort til medlemmer av Tjen folket og skjelte oss ut som «israelske agenter», fordi det visstnok er agentvirksomhet å støtte den palestinske frigjøringskampen…

Israel beleirer Gaza slik at palestinerne ikke får tilgang til reint vann, mat og medisiner. De tar strupetak på Palestina med sin politikk. Israel kan ikke myrde folk i Palestina til lydighet. I stedet oppnår de økt hat og besluttsomhet i motstandskampen mot Israel.

Israels mål er en apartheidstat der jøder er herrefolk og palestinere er undermennesker som skal lide i elendighet. I en krig fører den som blir okkupert og undertrykt en rettferdig krig, mens den som okkuperer og undertrykker fører en urettferdig krig.

Global intifada!

Fortsatt klassediktatur

Revolusjonær Kommunistisk Ungdom er ikke veldig overrasket. Grunnleggende sett er Norge det samme landet nå som det var før 22. juli. Staten Norge er fortsatt et redskap for det imperialistiske borgerskapets undertrykking og utbytting av arbeiderklassen i Norge og av verdens undertrykte nasjoner. Staten Norge er fortsatt et klassediktatur, skjult bak et skinndemokrati for å gi herkserklassens voldsmonopol et slør av legitimitet. Staten Norge er fortsatt en krigsstat som dreper og lemlester fattige mennesker i Afghanistan.

Demokratiet i Norge er et snevert borgerlig demokrati som er underordnet interessene til borgerskapets klassediktatur. Partiene som sitter i Stortinget, fylkesstyrene og kommunestyrene i dag representerer ikke et bredt utvalg av interessene til det norske folket, men de smale interessene til forskjellige deler av borgerskapet. Disse partiene er ikke folkets partier, men borgerskapets partier, imperialismens krigspartier. Når 37,5 prosent av de stemmeberettigede i 2011 valgte å ikke avgi stemme er det ikke fordi det er ett eller annet de ikke har forstått, men fordi det er åpenbart for tusener av nordmenn at en stemme fra eller til er en fattig trøst når den samme anti-folkelige politikken råder uansett.

RKU tror selvsagt ikke at alle disse hundretusenvis har tatt et bevisst valg. Noen glemte rett og slett valget, andre fikk ikke fri fra jobb til å stemme og noen gir rett og slett fullstendig blanke i alt som har med politikk å gjøre. Men en svært stor andel av de som ikke stemmer, lar være å stemme fordi de ikke tror at valget avgjør noe. De har heller ingen forutsetninger for å se noen særlig forskjell på hverdagen med Ap eller hverdagen med Høyre. Disse har skjønt mye mer av dagens system enn de som mener at det er veldig viktig å stemme.

Organisering er fattigmanns kapital

Kapitalismen kan ikke avskaffes gjennom valg. Så lenge kapitalismen hersker vil staten være borgerskapets redskap for å holde arbeiderklassen på sin plass – både med fredelige eller voldelige midler. Arbeiderklassen i Norge kan gjøre slutt på borgerskapets diktatur med en sosialistisk revolusjon som kaster kapitalismen.

Revolusjon krever organisering. Norge trenger et kommunistisk parti, og Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom jobber for å bygge dette partiet. Vi trenger din hjelp. For oss er du viktig – ikke fordi vi mener at det største du kan gjøre er å stemme hvert andre år, men fordi vi mener at vanlige mennesker kan få til store ting når de organiserer seg sammen og bygger stein på stien for å tjene folket.

Bli med i Revolusjonær Kommunistisk Ungdom i dag!

Middelaldersk kvinneundertrykking

I de få tilfellene norske politikere snakker om sin krig mot det afghanske folket skjuler de seg bak fraser og løgner som skal tilsi at det er for afghanernes beste at norske bomber blir sluppet i hodet på dem. De påstår blant annet at Norge er på ”humanitært oppdrag” i Afghanistan for å sørge for likestilling for kvinnene.

Dette er å spytte på krigens ofre. Afghanistan er fortsatt et land med utstrakt og brutal kvinneundertrykking. For landets nesten tre millioner sjiamuslimske kvinner har undertrykkinga bare blitt verre: det NATO-støttede marionettregimet til Hamid Karzai innførte 27. juli 2009 en ny lov som gir sjiamuslimske menn rett til å utsulte og voldta sine koner. Denne loven har av afghanere blitt omtalt som ”verre enn Taliban”.

Giftig krig

Dersom okkupasjonen av Afghanistan hadde handlet om likestilling, frigjøring og høytsvevende humanistiske verdier for afghanernes beste hadde den ikke tatt i bruk utarmet uran i bomber og raketter og i ammunisjonen til pansrede kjøretøy, helikoptre og fly. Utarmet uran er dødelig giftig og radioaktivt, og ble i lang tid regnet som et lite nyttig biprodukt av produksjon av anriket uran til kjernekraft og atombomber. På 70-tallet fant amerikanske forskere ut at de kunne lage ekstremt kraftige våpen av utarmet uran, samtidig som de ble ”kvitt” problemet med oppbevaring av radioaktivt avfall.

Dersom utarmet uran kommer inn i menneskekroppen skal det i følge forskeren Leuren Moret ikke mer til enn en milliondel av et gram for å drepe. Sommeren 2010 ble det anslått at 1000 tonn utarmet uran til da hadde blitt brukt i krigen mot det afghanske folket. Når våpen av utarmet uran treffer et mål skaper de enorm varme på opp til 5000 grader celsius og sprer store mengder ekstremt finkornede radioaktive og giftige partikler i lufta. Disse partiklene kan reise flere titalls kilometer før de pustes inn av mennesker og setter seg fast i kroppen, der de med stråling og tungmetallforgiftning gjør uopprettelig skade.

Prosjektiler laget av utarmet uran omformer ved antennelse mellom 10 og 35 prosent av sin vekt som slike partikler. For raketter og bomber, som kan inneholde opp til to tonn utarmet uran, er tallet enda høyere: opp til 100 prosent av alt det utarmede uranet. Med andre ord kan en konservativt anslå at det finnes minst 100 tonn dødelige partikler i afghansk luft og i sanden som virvles opp i lufta – nok til å utslette hele verdens befolkning flere ganger.

Imperialismens bruk av utarmet uran er ikke begrenset til Afghanistan. På 90-tallet brukte USA de samme forferdelige våpnene på Balkan, i Kuwait og i Irak. Etter tusenårsskiftet har utarmet uran blitt brukt i krigene mot Irak og Afghanistan, og sannsynligvis også i imperialismens herjinger i Libanon, Palestina, Gaza og Libya.

Barna er krigens største ofre

Som en følge av bruken av utarmet uran i våpen har blant annet barnedødeligheten og antallet kreftofre i Afghanistan eksplodert. Dessuten blir andelsmessig stadig flere og flere fostre født med stadig verre og verre misdannelser: uten hud, uten armer, uten øyne, uten hjerne, uten bein, uten ryggrad, uten hode, med mer enn ett hode, med enorme svulster og med indre organer på utsiden av kroppen.

Alt tilsier på at dette er en katastrofe som vil plage det afghanske folket lenge. Utarmet uran består av opp til 99,8% uran-238, som har en radiologisk halveringstid på rundt 4,5 milliarder år. Det vil si at det vil ta 4,5 milliarder år før det utarmede uranet blir halvparten så radioaktivt som det er nå – omtrent like lenge som planeten vi bor på har eksistert. Afghanistan har blitt gjort til et radioaktivt helvete ikke bare for den nåværende generasjonen som Norge med bomber, granater, raketter og kuler er med på å slakte ned – men for utallige generasjoner framover.

Giftige løgner skjuler giftig massemord

I sin feigskap tør ikke norske politikere å kalle blodbadet i Afghanistan en krig. De snakker heller om ”fredsbevarende operasjoner” eller ”humanitært oppdrag”. Å bruke det mye fryktede k-ordet vil i denne sammenhengen være veldig nøkternt. I lys av okkupasjonens bruk av utarmet uran i våpen vil det være like relevant å snakke om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det er umulig å elske verdens folk uten å hate Norges kriger

Staten Norge er ingen allmenn velgjører eller humanitær stormakt, men en blodsdryppende imperialist som er med på å drepe, undertrykke og lemleste verdens fattigste folk. Med krig og sult har den imperialistiske kapitalismen tatt livet av millioner mennesker. Planeten vår forgiftes og dyttes mot økologisk katastrofe.

Imperialismen kan styrtes av revolusjon, av millioners opprør mot undertrykkernes barbari, av kommunismen som én gang for alle gjør det mulig å gjøre slutt på krig, fattigdom, sult, rasisme og kvinneundertrykking. Vi trenger deg til å være med på dette største spranget i menneskehetens historie.

Mao var en stor kommunist. På Tjen folket sin nettside kan du lese mer om Mao i blant annet disse tekstene:

Da folket hadde makta

Om Mao Zedongs historiske rolle

Mao hvem?

Her er lite utvalg av klassiske tekster skrevet av Mao:

Forbedre våre studier

Om å rette på feilaktige ideer i partiet

Verdens folk, foren dere og knus de amerikanske imperalistene og deres lakeier!

Hvor kommer de riktige tanker fra?

Bevar stilen med å leve enkelt og kjempe hardt

Om folkets demokratiske diktatur

Den dumme oldingen som flytta fjella

Tjen folket

Noen spørsmål om metoder for ledelse

Korriger arbeidsstilen i partiet

Å bli angrepet av fienden er ikke en dårlig ting, men en god ting

Om motsigelsen

Om praksis

Mot liberalismen

Kapitalisme er rovdrift på mennesker og jord

Kapitalismen styres ikke av høytsvevende idealer om frihet og velstand, men av det konstante jaget etter maksimal profitt. Bare bedriftene som klarer å skaffe maksimal profitt vil på sikt overleve. Derfor er det en helt logisk følge av kapitalismen at nordafrikansk fisk selges som helsekost i det rike Vesten istedenfor å selges til fattige, sultne afrikanere. Fattige afrikanere har kanskje et mer akutt behov for denne fisken enn rike europeere, men i det kapitalistiske systemet finner fisken veien til den maksimale profitten, ikke det maksimale behovet.

I dag er Etiopia verdens nest største blomstereksportør. Landets enorme jordbruksareal kunne blitt brukt til å mette Afrikas befolkning, men blomstersalg til Vesten gir langt mer profitt. Hver hektar jord som brukes til å dyrke blomster trenger daglig 10 000 liter vann, og innsjøer i Etiopia pumpes tørre. Er det rart det blir sult og tørke når kapitalismen driver rovdrift med folk og naturressurser for å realisere maksimal profitt?

I over hundre år har matvareprodusenter brent opp avlinger av korn og ris for å holde prisene oppe. I juli var de globale matvareprisene 33% høyere enn de var bare ett år tidligere, og nærmer seg med stormskritt det rekordhøye prisnivået i 2008. NTB melder følgende: «I Somalia har prisen på lokalt produsert korn steget dramatisk siden oktober. Prisen på rød durra har steget med 240 prosent, mens prisen på hvit mais har steget med 154 prosent.»

Krisa i kapitalismen dreper

Da de globale matvareprisene nådde rekordnivået i 2008 var det fordi finanskapitalister hadde begynt å spekulere i mat. Finanskapitalistene investerte pengene sine i matvarer, enorme mengder mat ble holdt tilbake fra markedet, og prisene skøyt i været. Under den økonomiske krisa som herjer kapitalismen i dag finnes det stadig færre sikre steder for finanskapitalistene å investere pengene sine. Fordi mange mennesker har blitt kastet ut i unødvendig fattigdom har forbruket gått ned. Derfor blir det vanskeligere for bedrifter å selge varene sine, så de sparker egne arbeidere for å spare penger, som forverrer problemet ved å ytterligere redusere forbruket.

I denne situasjonen er det tryggere for finanskapitalistene å investere penger i varer som en uansett kan regne med å få solgt, og som en kan anta at ikke vil falle like mye i verdi som for eksempel aksjer og obligasjoner. Mat er blant disse varene, for verden kan ikke slutte å spise. Nå, som i 2008 stiger matvareprisene i rekordfart fordi finanskapitalister spekulerer i mat. Sultkatastrofen inntraff ikke uavhengig av, men som en direkte følge av dette.

Til tross for at det produseres nok mat i verden til å mette alle trues 12 millioner mennesker på Afrikas horn nå av sult. Det er det kapitaliske systemet som utsulter disse menneskene. Så lenge kapitalismen eksisterer vil menneskeheten plages av nød, fattigdom, kriser og kriger. Alt dette bare for å realisere maksimal profitt.

Terroren 22. juli var ikke blind. Gjerningsmannen har gjennom mange år pustet inn det islamofobe og muslimhatske klimaet som har spredt seg i Europa. Han har lest de paranoide analysene om at muslimer vil overta Norge og Europa. Han har sugd til seg vrangforestillinger og frykt om at Europas folk står i fare for utryddelse.

Og det er han ikke aleine om. Folk med arabisk utseende ble spyttet etter, skjelt ut og banket opp i Oslo kvelden 22. juli, før gjerningsmannen var avslørt. Terroren er ikke blind, den er ledet av en konspirasjonsideologi som gir fascismen nye klær. Essensen er likevel mobbing og terror som fascismen alltid har betydd.

Hatet har en retning

En rekke norske nettsteder – noen av dem legitime langt inn i store partier og avisredaksjoner – sprer myten om et Europa under angrep fra muslimene. De snakker om muslimsk invasjon som vil føre til sharia-lover i Europa og folkemord på kristne. Dette hatet og denne retorikken gir paranoiaen retning – mot muslimer og mot myndigheter , og til og med mot unge antirasister.

I en slik situasjon ser alt mørkt ut, men mennesket utmerker seg med en sterk vilje og evne til å reise seg. La denne avskyelige terrorhandlingen vekke oss til kamp mot rasisme, fascisme og muslimhets. Folket har vist enorm omtanke og empati i tiden etter terrorangrepet. Dette er ubetinget bra, men vi har ikke råd til å avstå fra å kjempe mot de dårlige kreftene.

Myndighetene har valgt en linje der de ikke snakker om at terroristen var fascist. Sammen med tabloidavisene snakker de om «angrep på demokratiet» eller «angrepet på Norge». De underkommuniserer eller ser vekk fra både det politiske innholdet i dette fascistiske angrepet og det klimaet som den vokser ut av.

Klassisk fascisme

Vi ser at enkelte tror at terroristen ikke var rasist, eller at han bare var en gal og ensom mann. Et raskt blikk på manifestet og tidligere tekster av denne mannen, viser at han er dyrket fram i et miljø av nyfascisme i dagens Europa:

• Hele manifestet bygger på sterk antikommunisme, både i innhold og retorikk. Dette er typisk for alle kjente former for fascisme.
• Manifestet er reaksjonært. Reaksjonært vil si å skue tilbake til tidligere tider eller ønske å skru klokka tilbake, eller hindre utvikling framover. Terroristen vil skru klokka tilbake for kvinner rettigheter og på en rekke andre områder skuer han bakover. Dette er typisk for fascismen.
• Manifestet dyrker krig og vold, og setter seg i selv i en gammel europeisk krigertradisjon (korsfarerne). Dette er typisk for fascismen.
• Terroristen er ikke bare mot muslimer på en like hatsk måte som nazistene var mot jøder. Han er også opptatt av den hvite rase («den nordiske stammen») og vil bevare og rendyrke denne gjennom å hindre «raseblanding». Slike tanker er typisk for fascister.
• Noen nazister vil vise avstand til denne terroren ved å peke på at terroristen ikke var mot Israel og at han ikke var mot homofile. For de fleste vil slike argumenter være ganske heslige, men de er også feil. I manifestet sitt snakker terroristen negativt om homofili, og hans eneste argument for Israel er at dette er en løsning på det han kaller «jødeproblemet». Han mener at Europa ikke har hatt et jødeproblem etter krigen, bortsett fra Frankrike, men at USA fortsatt har det.
• Å velge elitistisk terror som politisk verktøy er typisk for fascismen, og ble utøvd av Mussolini, Hitler, men også nyfascistene på 70-tallet (for eksempel i bombingen av jernbanestasjonen i Bologna i 1980).

Kort sagt er det politiske motivet for terroren 22. juli åpenbart fascistisk, selv om gjerningsmannen tidvis skriver at han er mot fascisme. Hans «antifascisme» og «antirasisme» er like hul som Hitlers påstander om at han var for fred og at angrepet på Polen var selvforsvar. Denne falske «antifascismen» er typisk for vår tids virkelige fascister. Hos en del, blant annet i de italienske høyrepartiene, er dette helt bevisst. Innad er de fascister, utad kaller de seg antifascister.

Fascismen vokser i krisetider

Tjen Folket mener det nå er viktig å kle av myten om «den ensomme galningen», selv om den sannsynligvis ble utført av én person. Men terroren skjer i en sammenheng og den inspirert fra en rekke aktive muslimhatende skribenter og miljøer. Det er ikke dataspill som motiverte terroren, men et politisk klima der konspirasjonsteorier og muslimfrykt står skremmende sterkt og der brukes som fascismens nye klær.

Fascismen vokser i krisetider og fascistene har alltid fungert som kapitalismens og imperialismens håndlangere. Selv om den har framstilt seg selv som et alternativ til moderne kapitalisme, så har det i praksis kun vært en fasade. Fascistene forsvarer «klassefreden» og angriper aldri privateiendommen. Fascismen omfavner også krigens vei, og dermed kan den passe for imperialistiske stater som kjemper om herredømme over ressurser og landområder.

En tragisk side ved fascismen er at i krisetider kan gode mennesker gripe til denne, fordi de tror at den representerer et brudd med krise, krig og kapitalisme – eller fordi de ser den som det eneste som kan forsvare dem mot ytre trusler. Kommunister må se det som en viktig oppgave å avsløre at fascismen er menneskefiendtlig og kapitalismevennlig i sitt vesen. Alle som ønsker ei bedre framtid må kjempe mot fascismen.

Vekk med imperialismen

Folk flest i verden ønsker seg ei bedre framtid. Imperialismen hindrer utvikling og skaper kriger i den tredje verden. Millioner av mennesker flykter og noen søker seg blant annet til Europa for å komme bort fra denne situasjonen. Imperialismen med USA i spissen og Norge som en sentral aktør, driver feig krigføring med overlegne våpen som folk er forsvarsløse mot.

Det forferdelige som folk opplevd i Oslo sentrum og på Utøya opplever folk ofte i land som Afghanistan og Libya. Å miste sitt barn eller sine foreldre er like grusomt i Afghanistan som i Norge. Når dette er forferdelig for oss bør vi få en slutt på norske krigseventyr som er akkurat like forferdelige for andre mennesker.

Tjen Folket kjemper for en annen verden enn dagens brutale og krigsprega samfunn. Vi kjemper for et samfunn der individualisme, egoisme og ensomhet bekjempes med sterke menneskelige og kommunistiske kollektiv. Denne kampen pågår her og nå. Vi kan vise i dag med våre handlinger at dette ikke er tomt prat.

Utdrag fra denne:

Terrorisme som strategi for frigjøring er et blindspor. Terrorisme skyver folk vekk fra målene til terroristene og gir herskerne friere tøyler til økt undertrykking.

Ingen vet nå hvem som står bak, og vi skal ikke spekulere i det. Det er mange ting som kan skape hat mot den norske staten og regjeringspartiene. Men uansett hvilke motiver de har, vil slike angrep føre til hat og frykt blant folk. Slike angrep kan også misbrukes til mer overvåking, mer rasisme og mer trakassering.

Vi sender våre tanker til familier som er rammet og vi sender vår solidaritet til de som opplever en fryktelig situasjon i dag, spesielt til de som er hardest rammet og spesielt de på Utøya og familie og venner av flere hundre ungdommer på AUF sin sommerleir.

En del terrorangrep de siste årene i vestlige land har vært motivert av vestlig krig i Afghanistan. Tjen folket mener at uansett hvilke uhyrligheter som blir utført av vestlige tropper i Afghanistan og Libya, så kan ikke slike terrorangrep forsvares. Likevel er det klart at uten NATOs kriger, så ville mange terrorangrep aldri skjedd.

Terrorister står ansvarlige for sine egne handlinger – men myndighetene står ansvarlig for å dra Norge inn i krig. Den fryktelige situasjonen som folk i Oslo opplever i dag, er hverdagen i Afghanistan og Libya. Det er den tragiske sannheten.

Tjen folket fordømmer uten forbehold terrorismen, og vi oppfordrer alle til å slå ring om hverandre og beskytte hverandre mot frykt og mot hat.