DN skriver:

«Han liker ikke Stein Erik Hagen, Olav Thon og John Fredriksen når de klager over skatten. Til gjengjeld liker Kristjánsson Petter Stordalen. Fenomenet er interessant – ikke at rikfolk jamrer over skatten, det har de alltid gjort – men dagens systemkritikk fra venstre.

Kristjánsson (25) har vært leder i Rød Ungdom. For noen tiår siden, da denne bevegelsens moderparti het AKP (ml), var kritikken av verdens bedrøvelige tilstand fundert på en analyse tilhengerne mente var vitenskapelig. Det handlet om klassekamp og dialektisk materialisme. Hva kapitalistene personlig mente og sa, var uinteressant, det var samfunnsrollen de spilte, som betydde noe. Ifølge marxistenes analyse førte de økonomiske jernlovene verden frem mot et kommunistisk samfunn – eller barbari. I AKPs spesielle variant av marxismen trengte utviklingen et dytt i riktig retning. Derfor trengte man et kaderparti.»

Tannløs sutring

Videre viser DN til fellestrekk mellom Kristjánssons og demonstrantene på Wall Street i New York: «Også de er inderlig forbannet over kapitalistenes ugjerninger, men virker uten evne eller vilje til å fortelle hva de ønsker seg i stedet. […] Så lenge kapitalismekritikken fra den engasjerte venstresiden begrenser seg til moralisme og sutring, kan rikfolk – uansett hvordan de lever og hva de mener – sove veldig godt om natten.»

DNs analyse av venstresosialdemokratiets sutrende tannløshet treffer innertier. Mímir Kristjánsson, Rødt og Rød Ungdom utgjør ingen trussel mot kapitalistenes diktatur i Norge, men er underbruk for dette diktaturet. De har lenket seg fast til den norske krigsregjeringa som bomber Afghanistan og framstår bare som litt mer liksom-venstre enn bombepartiet SV.

Kapitalisme dreper

Mer enn noensinne trengs det et kaderparti som – jamfør DNs lederartikkel – gjør det vanskelig for kapitalistene å «sove veldig godt om natten», som avslører kapitalismens barbari og «forteller hva de ønsker seg i stedet» og som «gir utviklingen et dytt i riktig retning». Kapitalismen slakter ned titalls millioner med krig og sult hvert år og ødelegger jorda vi bor på. Veien ut av dette barbariet er revolusjon og kommunisme – arbeiderklassens og verdens undertrykte folks frigjøring fra kapitalistenes diktatur og imperialisme. Til denne kampen trenger Norge et revolusjonært, kommunistisk parti.

Revolusjonær Kommunistisk Ungdom kjemper sammen med Tjen folket for å bygge dette partiet. Veien framover går ikke gjennom sutring, moralisme og sofaradikalisme, men aktivisme og langsiktig arbeid. For oss er folk viktige. Vi trenger deg mot Norges kriger – vi trenger deg til å være med å gi kapitalistene dårlig søvn om natta.

Vi har medlemmer og venner som har flykta fra Palestina etter å ha mista familiemedlemmer, venner og hjemlandet sitt. I over seksti år har den brutale okkupasjonen av Palestina vedvart – og de siste årene tiltatt i styrke. Likevel står medlemmene i MIFF fram uten blygsel og forsvarer den israelske okkupasjonen av Palestina og konsekvensene dette har for de som bor der.

Mikrofonstativ for staten Israel

En del mennesker har aldri hørt om MIFF før. Vi vil derfor presentere organisasjonen her.

De skriver følgende på sine hjemmesider:

Vår oppgave er altså ikke å mene så mye, men å formidle israelernes syn (de største gruppene, og ikke minst Israels lovlig valgte regjering).

I klare ord skriver de altså at deres oppgave er å være mikrofonstativ for den israelske staten og krigsmakta – samme hva disse foretar seg. De støtter altså okkupasjonen av de palestinske områdene og dermed også fordrivelsen av millioner av flyktninger. Ja, sjølve lovverket i Israel er rasistisk og bygger på systematisk undertrykkelse og diskriminering av andre. Det er derfor ikke uten grunn at Nelson Mandela uttalte at staten Israel er en apartheidstat på linje med den gamle apartheidstaten som han var med på å nedkjempe i Sør-Afrika – bare enda verre!

Løsning gjennom forhandlinger?

MIFF skriver videre om seg sjøl:

MIFF mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.

Å føre bilaterale samtaler mellom to parter høres ut som et fint krav, men hvis en ser på virkeligheten, er det vanskeligere enn det de sionistiske demagogene påstår.

Sist gang representanter for de palestinske sjølstyremyndighetene og staten Israel var samla til offisielle samtaler, var i 2008. Daværende president i Israel, Ehud Olmert, uttalte den gangen følgende:

«Det er mange grunner til at jeg ikke skulle vært her på denne konferansen, blant dem PA (det Palestinske selvstyret) sitt manglende juridiske system som ikke fyller kriteriene til en demokratisk regjering».

Dersom det er slik at det er den israelske okkupasjonsmakta som skal definere hvem som skal representere palestinerne, har man mildt sagt et dårlig utgangspunkt. Om det er slik at staten Israel (som altså har MIFF som talerør i Norge etter hva MIFF sjøl sier) forventer at et okkupert folk skal kunne bygge fungerende demokratiske institusjoner uten å ha frihet til å gjøre det, så forstår de ikke hva okkupasjon faktisk innebæer. Israel vil kun ha bilaterale samtaler/forhandlinger dersom de sjøl får bestemme vilkåra for disse.

Ikke mene, bare formidle?

MIFF skriver videre om seg sjøl:

MIFFs oppgave er å forklare til folk som forstår norsk hvordan israelere flest tenker. Vår oppgave er altså ikke å mene så mye, men å formidle israelernes syn (de største gruppene, og ikke minst Israels lovlig valgte regjering).

En skulle tru at det var den israelske ambassaden i Oslo som var landets representant i Norge, så isolert sett er dette et absurd standpunkt i seg sjøl. Men det blir interessant når deres daglige leder, Conrad Myrland, skriver i Hallingdølen 22. februar, i et innlegg hvor han undertegner med tittelen sin:

«Selv ikke de mest «moderate» palestinske lederne godtar at Israel skal forbli en jødisk stat. Det kommer klarest til uttrykk gjennom kravet om å få flytte millioner av palestinere inn i Israel. Også palestinernes støttespillere i Norge støtter dette kravet, som vil gjøre Israel arabisk.»

Andre eksempeler kan også vise at MIFF mener mye uten at de henviser til at det er offisiell isaelsk politikk de propaganderer for. Det er bare å lese hvert eneste leserinnlegg som organisasjonens representanter sender til landets aviser dersom en ønsker flere eksempler på dette.

Israel er en stat bygd på terror

Sentrale begreper i staten Israels politiske ideologi er rasisme, antisemittisme (ja, palestinere er også semitter) og ekspansjonisme. MIFF-representantene er propagandister i Norge for denne terrorstaten. MIFF propaganderer for en stat som hevder retten til å opprettholde og utvide okkupasjonen av de palestinske områdene og til å fordrive en nasjon fra sitt eget land for så å stue de overlevende sammen i flyktningeleire hvor det ikke finnes flik av håp før okkupantene er drevet ut.

MIFF propaganderer for en stat som ikke har like rettigheter for innbyggerne sine og som stjeler og utnytter andres eiendom til egen vinning. Staten Israel er styrt etter en ideologi som har mest til felles med nazismen – midlene staten Israel bruker er de samme som Hitlers: lebensraum-politikk og stadig rasisme.

Fordøm Israel!

RKU fordømmer den sionistiske staten, og vi står dermed skulder ved skulder med mange jøder. For Israel er ikke jødenes stat. Mange jøder og folk med jødiske foreldre tar avstand fra opprettelsen av Israel og ikke minst av de stadige utvidelsene av det opprinnelige området. MIFF-medlemmer og de andre som støtter sionismen i Norge er som regel ikke jøder. De skyver derimot jøder foran seg, uten tanke for at nettopp dette kan skape jødehat.

RKU kan ikke sitte stille og se på dette folkemordet. Vi kan ikke akseptere at USA – og Norge! – støtter sioniststaten på mange forskjellige måter. De gir støtte med våpenkomponenter, med penger, med annen handel og ikke minst diplomatisk og moralsk. Når utenriksminister Gahr-Støre snakker om ”partene i konflikten” så tråkker han på de okkuperte palestinerne.

Det er i denne konteksten en må bedømme den lille episoden som nettutgaven av Dagbladet forsøker å blåse opp og ut av proporsjoner. Vi tror ikke det er mange som synes synd på MIFFerne som mistet flagget sitt til unge kommunister den aktuelle lørdagen. At journalist Eiliv Frich Flydal forsøker å skade og sverte RKU er ikke nytt for oss. Dermed blir vi ikke overrasket over tabloidoverskriftene, overdrivelsene og forvrengingene i «reportasjen». Men vi skulle ønske Dagbladet var like nidkjære i å avdekke blodbadet i Palestina, som de er i sin jakt på kommunister.

RKU har aldri kuppet noe. Ingen av våre medlemmer har verv i andre organisasjoner som følge av kupp. Der RKUere får tillit, er det på bakgrunn av vår innsats og våre evner. Dagbladets vinkling er en antikommunistisk taktikk som er like gammel som antikommunismen selv. Der vi får tillit hevder antikommunistene at vi har lurt folk. I antikommunistenes endimensjonale og fargefattige forståelse av verden er det umulig å forstå at noen kan ha tillit til kommunister.

I artikkelen tar Solveig Horne fra Frp og Linda Hofstad Helland fra Høyre til orde for at RKU ikke skal få statsstøtte på lik linje med andre politiske ungdomsorganisasjoner. De vil stenge oss ute fra en støtteordning uten at vi er anmeldt for noe – eller engang anklaget av noen med myndighet. Et rettsprinsipp sier ”uskyldig inntil det motsatte er bevist” – skal ikke det gjelde for kommunister?

Representantene fra Frp og Høyre går langt i å ville sette til side alle demokratiske og rettslige prinsipper i omtalen av RKU. Som kommunister er vi forberedt på å møte usaklig hets fra slike. Vi er forberedt på å bli overvåket av PST og vi er forberedt på at når vi vokser øker trakasseringen av oss. Dette er ikke noe mystisk – det er naturlig at folk som vil ha et helt annet og mer menneskelig samfunn, møter motstand fra de som forsvarer det bestående.

Det er likevel oppsiktsvekkende at de nevnte stortingsrepresentantene vil sette lov og rett til side allerede nå. Det er interessant å se hvor lite bevisste de er på sin egen rolle som lovgivere, når de her vil legge politisk press på administrasjonen uten full innsikt i saken og uten noen håndfaste anklager mot RKU.

Verdt å bemerke er også hvordan Dagbladets journalist på saken, med bakgrunn som politiker for Unge Venstre, spiller ball med sine tidligere kolleger i politikken. Først skriver Dagbladet løgner om oss. Representantene svelger disse med hud og hår, og leverer nye uttalelser til Dagbladet. Sirkelen er sluttet og slik kan hetsen mot oss fortsette tilnærmet uendelig. Men vi kan forsikre alle om at det skal veldig mye mer til for å skremme oss.

Vår eneste ”forbrytelse” er at vi arbeider for å avskaffe et system der millioner dør av sult årlig, der verdens rikeste stater fører krig mot verdens fattigste og der miljøet ofres for økt profitt. De kreftene som tradisjonelt vil forby oss å drive slikt arbeid led et smertelig nederlag i 1945, men vi hører gufset fra fascismen hver gang noen åpner munnen for å blande seg inn i kommunisters organisasjonsfrihet og prinsippet om likhet for lovet.

Kenneth Fuglemsmo, talsperson for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom

Hovedparolene for demonstrasjonen var (vår norske oversettelse i parentes):

• Change: Stop the War in Afghanistan! (Forandring: Stopp krigen i Afghanistan!)
• Yes We Can: Control Arms Trade (Ja vi kan: Kontrollér våpenhandelen)
• Hope: No Nukes! (Håp: Ingen atomvåpen!)
• A New Dawn: Stop the Israeli Settlements! (Et nytt daggry: Stopp de israelske bosettingene!)

Det var parolefrihet i toget, så Revolusjonær Kommunistisk Ungdom stilte opp med et banner med påskrifta Ingen fred uten frihet – knus USA-imperialismen (se bilde). I tillegg spredte aktivister løpesedler fra organisasjonen (teksten kan leses her). Disse var svært populære, og mange skrøt også av RKU-banneret siden det sa hva mange tenkte, men ingen av organisatorene i Fredsinitiativet våger å si. En person påpekte at vi skilte oss ut fra grøten.

Det totale antallet mennesker som deltok i toget var rundt 2000. Flere av disse var interessert i videre samtaler med Tjen folket og RKU for medlemskap.

Er du også interessert i å støtte Tjen folket eller RKU? Ta kontakt på post@tjen-folket.no eller post@kommunisme.no!

Fredrikstad Rød ungdom er i likhet med resten av RU ikke en plass for kommunister og revolusjonære. Derfor har nå nylig en kamerat avslutta sitt medlemskap i RU og meldt overgang til RKU.

Vi har vært i snakk med den utmeldte og han sier at som kommunist var valget mellom Rød ungdom og RKU enkelt. Vi er helt enige med den utmeldte når han også sier at RU ikke er en plass for kommunister.

I denne ånden vil vi oppfordre alle til å gjøre det samme. Vi trenger DEG i kampen for en kommunistisk framtid! Bli medlem i RKU idag!

Kort og godt er min beskjed at jeg melder overgang fra Rød Ungdom til Revolusjonær Kommunistisk Ungdom.

Rød Ungdom er ingen kommunistisk organisasjon, og det er ikke mye vilje innad i organisasjonen til at den skal være kommunistisk heller. RU fører ei revisjonistisk linje som ikke samsvarer med ideologien jeg slutter meg opp om. Det er derfor jeg nå har meldt meg inn i RKU. RU godtar ikke at medlemmene også er medlemmer av RKU, og jeg går heller ut av organisasjonen med hevet hode, enn som Mari Blodøks og kompanis neste offer.

TIl slutt vil jeg oppfordre gjenværende kommunister i Rød Ungdom til å forlate RU og bli med i RKU, og fremme kommunsimen, ikke en forvridd og tom sosialdemokratisk linje.

Hilsen XX, lokallagsleder, Trondheim