Revolusjonær Kommunistisk Ungdom støtter et virkelig folkelig opprør i Libya. I skrivende stund deler ikke opprøret til Det nasjonale overgangsrådet likhetstrekk med et slikt opprør. Tvert imot bærer opprøret deres preg av å være et palasskupp der én gruppe stammeledere tar over privilegiene til en annen gruppe stammeledere, samtidig som de gamle undertrykkende samfunnsforholdene består. Det libyske samfunnet er et samfunn der stammemessig tilhørighet har mye å si, og både Det nasjonale overgangsrådet og Gaddafi har mobilisert støtte langs stammeskillene.

Som en del av NATOs krigføring har Norge sluppet nesten 600 bomber over Libya. Bomberegnet i den såkalte flyforbudssonen har drept mange sivile libyere, til tross for at imperialistene hevdet at flyforbudssonen skulle hindre nettopp dette. NATO og politikerne i de imperialistiske landene framstilte det som om de ville redde folkemassene i Libya fra Gaddafis bombefly, men har forbeholdt seg retten til selv å bombe folket.

Imperialismen er folkets fiende

Siden den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 har Gaddafi åpnet Libya for imperialistiske interesser og kapital. I løpet av våren og sommeren 2011 har NATO likevel hjulpet en ny klikk med herskere til makten i Libya. Hvorfor NATO gjorde dette ser vi nå: som «takk for hjelpen» deler Det nasjonale overgangsrådet ut andeler av Libyas olje til imperialistene som hjalp dem til makta. 1. september skrev den franske avisen Libération om et brev fra opprørernes Nasjonale overgangsråd til emiren av Qatar datert 3. april. Her omtales en avtale om å «tildele 35 prosent av råoljen til Frankrike i bytte mot landets totale og permanente støtte til vårt råd».

Libya har Afrikas største påviste oljereserver, og i følge U. S. Energy Information Administration mener analytikere at det fortsatt kan finnes uoppdagede oljereserver i landet. Den norske staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil, som er partner i to oljefelt i Libya. Statoil har 5 prosent eierandel i oljefeltet Mabruk med franske Total som ledende utenlandsk partner og 2,4 prosent i Murzuq-bassenget med spanske Repsol som ledende partner (kilde: NRK ).

Tilgangen på olje er avgjørende for vestlig imperialisme – den er så å si uunnværlig for å smøre tannhjulene og drive motoren i det imperialistiske drapsmaskineriet. Gang på gang har undertrykte folk havnet på hoggestabben mens imperialismen røver landene deres for olje; denne gangen var det de libyske folkemassenes tur til å blø olje for imperialsmen.

Imperialismens spill

23. september kunne NRK melde at «representanter for det libyske overgangsrådet bruker løftene om oljeressurser som gulrot overfor Nato-landene for å sanke fortsatt støtte til krigføringen.» Den imperialistiske krigen i Libya er som et spill i et kasino der spillerne er imperialistene, bordet er Libya, innsatsen er bomber og gevinstene er olje. Imperialistene har satset på hvem de trodde ville vinne krigen; Frankrike var tidlig ute med å satse sterkt på Det nasjonale overgangsrådet, mens Italia – som tidligere har besatt Libya som koloni – satset på Gaddafi. I dette spillet vant Frankrike – delvis takket være sin egen bombing av landet, mens Italia tapte.

Dermed er ikke imperialismens herjinger i Libya bare en krig mot de libyske folkemassene for å frarøve dem oljen som finnes i landet de bor, men en imperialistisk nyoppdelingskrig der imperialistene konkurrerer for å dele opp Libya seg imellom. I dette spillet er den store taperen de brede massene av folk i Libya, som blir drept og lemlestet mens oljeprofittene røves ut av landet og havner i imperialistenes lommer.

Norske løgner skjuler norsk gevinst

Som vanlig prøver norske politikere å framstille Norge som en «snill» stormakt. De vil ha oss til å tro at norske bomber ikke er som andre bomber. Dette er selvfølgelig feil. I likhet med andre bomber har norske bomber drept og lemlestet sivile libyere, og i likhet med andre imperialister blir de norske imperialistene nå belønnet for sin krigføring av Det nasjonale overgangsrådet.

24. september kunne NRK melde at «norske eksperter tror Statoil på sikt vil prøve å sikre seg mer av Libyas sorte gull.»

«Torbjørn Kjus i DnB Nor Markets ser ikke bort fra at Norge kan få fordeler av bombingen dersom man ønsker å få tilgang til mer av Libyas oljemilliarder.

– Det kan hende at det blir en slags forfordeling (sic! -RKU) til de landene som har bidratt. Men jeg vil ikke tro at det offisielt blir hengt på «seiersbonus»-knaggen, fordi det ville skape overskrifter man ikke ønsker seg for Norges del.»

Tjener på krigen

Til Kristin Halvorsens fortvilelse har slike uønskede overskrifter allerede blitt skapt, seinest i sammenheng med Norgesbesøket til en representant fra Det nasjonale overgangsrådet den 23. september. I en artikkel med navnet «Libya-bombing kan gi Norge oljekontrakter» sa representant Guma El-Gamaty følgende til NRK:

«Hvis vi sammenligner et norsk selskap med for eksempel et kinesisk eller russisk selskap i fremtiden, tror jeg – og dette er min mening – at de landene som har støttet det libyske folk vil bli prioritert.»

Sammenligningen av Norge med Kina og Russland er ikke tilfeldig. I likhet med for eksempel USA, Storbritannia og Frankrike har staten Norge støttet aktivt opp om Det nasjonale overgangsrådet, til forskjell fra Kina, Russland og tidligere nevnte Italia. Dette gagner nå den norske imperialismen, og det har blitt grotesk åpenbart at den imperialistiske staten Norge vil tjene oljeprofitter på sin krigføring i Libya.

Med unik framsynthet skrev Halvdan Sivertsen noen linjer om dette allerede i 1979:

Men av og tel når tegnan blir for tydli

Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt

Når de fine ordan demmes blir motbydli

Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt

Da har æ ei som vet at folk vil vokne

Og at veien ifra høyre snart må snu

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

Middelaldersk kvinneundertrykking

I de få tilfellene norske politikere snakker om sin krig mot det afghanske folket skjuler de seg bak fraser og løgner som skal tilsi at det er for afghanernes beste at norske bomber blir sluppet i hodet på dem. De påstår blant annet at Norge er på ”humanitært oppdrag” i Afghanistan for å sørge for likestilling for kvinnene.

Dette er å spytte på krigens ofre. Afghanistan er fortsatt et land med utstrakt og brutal kvinneundertrykking. For landets nesten tre millioner sjiamuslimske kvinner har undertrykkinga bare blitt verre: det NATO-støttede marionettregimet til Hamid Karzai innførte 27. juli 2009 en ny lov som gir sjiamuslimske menn rett til å utsulte og voldta sine koner. Denne loven har av afghanere blitt omtalt som ”verre enn Taliban”.

Giftig krig

Dersom okkupasjonen av Afghanistan hadde handlet om likestilling, frigjøring og høytsvevende humanistiske verdier for afghanernes beste hadde den ikke tatt i bruk utarmet uran i bomber og raketter og i ammunisjonen til pansrede kjøretøy, helikoptre og fly. Utarmet uran er dødelig giftig og radioaktivt, og ble i lang tid regnet som et lite nyttig biprodukt av produksjon av anriket uran til kjernekraft og atombomber. På 70-tallet fant amerikanske forskere ut at de kunne lage ekstremt kraftige våpen av utarmet uran, samtidig som de ble ”kvitt” problemet med oppbevaring av radioaktivt avfall.

Dersom utarmet uran kommer inn i menneskekroppen skal det i følge forskeren Leuren Moret ikke mer til enn en milliondel av et gram for å drepe. Sommeren 2010 ble det anslått at 1000 tonn utarmet uran til da hadde blitt brukt i krigen mot det afghanske folket. Når våpen av utarmet uran treffer et mål skaper de enorm varme på opp til 5000 grader celsius og sprer store mengder ekstremt finkornede radioaktive og giftige partikler i lufta. Disse partiklene kan reise flere titalls kilometer før de pustes inn av mennesker og setter seg fast i kroppen, der de med stråling og tungmetallforgiftning gjør uopprettelig skade.

Prosjektiler laget av utarmet uran omformer ved antennelse mellom 10 og 35 prosent av sin vekt som slike partikler. For raketter og bomber, som kan inneholde opp til to tonn utarmet uran, er tallet enda høyere: opp til 100 prosent av alt det utarmede uranet. Med andre ord kan en konservativt anslå at det finnes minst 100 tonn dødelige partikler i afghansk luft og i sanden som virvles opp i lufta – nok til å utslette hele verdens befolkning flere ganger.

Imperialismens bruk av utarmet uran er ikke begrenset til Afghanistan. På 90-tallet brukte USA de samme forferdelige våpnene på Balkan, i Kuwait og i Irak. Etter tusenårsskiftet har utarmet uran blitt brukt i krigene mot Irak og Afghanistan, og sannsynligvis også i imperialismens herjinger i Libanon, Palestina, Gaza og Libya.

Barna er krigens største ofre

Som en følge av bruken av utarmet uran i våpen har blant annet barnedødeligheten og antallet kreftofre i Afghanistan eksplodert. Dessuten blir andelsmessig stadig flere og flere fostre født med stadig verre og verre misdannelser: uten hud, uten armer, uten øyne, uten hjerne, uten bein, uten ryggrad, uten hode, med mer enn ett hode, med enorme svulster og med indre organer på utsiden av kroppen.

Alt tilsier på at dette er en katastrofe som vil plage det afghanske folket lenge. Utarmet uran består av opp til 99,8% uran-238, som har en radiologisk halveringstid på rundt 4,5 milliarder år. Det vil si at det vil ta 4,5 milliarder år før det utarmede uranet blir halvparten så radioaktivt som det er nå – omtrent like lenge som planeten vi bor på har eksistert. Afghanistan har blitt gjort til et radioaktivt helvete ikke bare for den nåværende generasjonen som Norge med bomber, granater, raketter og kuler er med på å slakte ned – men for utallige generasjoner framover.

Giftige løgner skjuler giftig massemord

I sin feigskap tør ikke norske politikere å kalle blodbadet i Afghanistan en krig. De snakker heller om ”fredsbevarende operasjoner” eller ”humanitært oppdrag”. Å bruke det mye fryktede k-ordet vil i denne sammenhengen være veldig nøkternt. I lys av okkupasjonens bruk av utarmet uran i våpen vil det være like relevant å snakke om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det er umulig å elske verdens folk uten å hate Norges kriger

Staten Norge er ingen allmenn velgjører eller humanitær stormakt, men en blodsdryppende imperialist som er med på å drepe, undertrykke og lemleste verdens fattigste folk. Med krig og sult har den imperialistiske kapitalismen tatt livet av millioner mennesker. Planeten vår forgiftes og dyttes mot økologisk katastrofe.

Imperialismen kan styrtes av revolusjon, av millioners opprør mot undertrykkernes barbari, av kommunismen som én gang for alle gjør det mulig å gjøre slutt på krig, fattigdom, sult, rasisme og kvinneundertrykking. Vi trenger deg til å være med på dette største spranget i menneskehetens historie.

Mao var en stor kommunist. På Tjen folket sin nettside kan du lese mer om Mao i blant annet disse tekstene:

Da folket hadde makta

Om Mao Zedongs historiske rolle

Mao hvem?

Her er lite utvalg av klassiske tekster skrevet av Mao:

Forbedre våre studier

Om å rette på feilaktige ideer i partiet

Verdens folk, foren dere og knus de amerikanske imperalistene og deres lakeier!

Hvor kommer de riktige tanker fra?

Bevar stilen med å leve enkelt og kjempe hardt

Om folkets demokratiske diktatur

Den dumme oldingen som flytta fjella

Tjen folket

Noen spørsmål om metoder for ledelse

Korriger arbeidsstilen i partiet

Å bli angrepet av fienden er ikke en dårlig ting, men en god ting

Om motsigelsen

Om praksis

Mot liberalismen

Rundt 70 mennesker samlet seg foran Utenriksdepartementet for å vise sin støtte til opprøret i Syria under parolen «Støtt revolusjonen i Syria». Mikkel Frostad holdt følgende appell på vegne av Tjen folket og RKU:

Kjære støttespillere til revolusjonen i Syria,

Tida er inne for en radikal forandring. Tida er inne for revolusjon. Og de progressive, demokratiske og antiimperialistiske revolusjonene i det 21. århundre har så vidt begynt. Gnisten som tente steppebrannen er massenes krav om noe nytt.

Det var massene av ungdom som først reiste barrikadene i både Tunisia og Egypt, og i masseomfang gikk kvinnene med i opprøret uten frykt – med en kraft som utfordret herskerne og deres massive undertrykkelse av folket. Og når arbeiderklassen tok del i opprøret, raknet maktapparatet i begge landa.

Streikebølgen var landsoppfattende i Egypt, og det ble proklamert en lammende generalstreik. Mubarak ble da tvunget vekk fra sin trone. Økende matvarepriser, minimale lønninger og massiv arbeidsløshet er grunnleggende sosiale drivkrefter i alle opprør.

Revolusjonen er igjen på dagsorden. Arbeiderklassen, ungdommen og de brede massene er igjen kommet på banen med krav om fundamental forandring – en total omveltning. De ønsker noe nytt, og vil kjempe til døden for det. Likevel, det er ikke sosialistiske revolusjoner som utfolder seg, men demokratiske, antiimperialistiske folkerevolusjoner som er nødvendige byggesteiner på veien mot et nytt samfunn.

Det arabiske folket har ikke reist seg til kamp for å innføre islamistiske regimer, men progressive, moderne samfunn for å kaste militær- og herskerdiktaturene på historiens skraphaug. Opprøret som nå utspiller seg viser hvilken enorm kraft folket innehar, en kraft som vil kunne velte veletablerte diktaturer.

Folkerevolusjonene har også knust myten om den arabiske verden. Arbeiderklassen, ungdommen og de brede massene krever demokrati og sosiale fremskritt. Opprøret foregår ikke i en religiøs kappe eller er styrt av islamistiske partier, men er begynnelsen på sosiale omveltninger. Det arabiske folket lengter ikke etter prestestyre, de slåss for fremgang.

Tjen folket støtter revolusjonen i Syria, og håper at den vil bli kronet med seier.

Knus Ba’athpartiet!

]]> Sat, 30 Apr 2011 11:22:00 +0000 http://www.kommunisme.no/start/287.html Den 30. mars var det punktmarkering mot bombinga av Libya arrangert av Fredsinitiativet utenfor Stortinget. Tjen folket og RKU deltok med et noe annet budskap enn dialog. Fredsinitiativet, Rødt og Sosialistisk Ungdom holdt tannløse appeller som oppfordret til dialog, og at Norge bør sende inn personell for å bygge infrastruktur istedet for å slippe bomber. Vårt syn er noe annerledes enn deres. Så klart krevet vi stans av all bombing og alle norske soldater ut av krig i tjeneste for imperialismen, men vi ønsker ingen vestlig innblanding i Libyas indre anliggender. Det er det libyske folket sin rett å gjøre opprør mot despoten og EU-lakeien Gaddafi – uten Vestens bombing som gir regimet mer støtte.

Nato-flagget i flammer

Medlemmer av RKU tok med Nato-flagget og fyrte det opp foran Stortinget. Fredsinitiativet og andre grupperinger reagerte med avsky over at vi virkelig satt fokus på hva dette gjelder. Men det er ikke snakk om «fredsnasjonen» Norge. Det er ikke snakk om noen «verdensfred». Det er snakk om væpna kamp om makta. Det er snakk om imperialistisk terror. Folket i Libya har all rett til å bekjempe krenkelsen av den nasjonale suverenitet, uavhengig om de støtter opprørerne eller regimet.

Nato ut av Libya! Norge ut av Nato!

]]> Thu, 31 Mar 2011 22:38:00 +0000 http://www.kommunisme.no/start/284.html Den 26. mars deltok Tjen folket og RKU i en punktmarkering mot bombinga av Libya foran Utenriksdepartementet sammen med initiativtaker ML-Gruppa Revolusjon og Komiteen for et fritt Irak. Libya har i ukesvis vært prega av kamper mellom opprørere og Gaddafis styrker. Vi mener at folkets frigjøring må være dets eget verk, og at vestlig bombing av Libya kun vil øke oppslutningen om Gaddafi – som nå hevder at han står i spissen i kampen mot imperialismens aggresjon.

Vestens bombing hjelper på ingen måte motstanden mot det reaksjonære regimet, men undergraver de krefter som kjemper mot Gaddafi og for et fritt og uavhengig Libya.

All erfaring viser at imperialistisk angrepskrig utelukkende fører til mer lidelser for folket. Dette kan vi se både i Irak og Afghanistan, hvor de USA-ledede invasjonene kun bidro til å forlenge folkets lidelser.

Til kamp mot Gaddafi og imperialismen!

Det er rett å gjøre opprør mot reaksjonære!

Flere bilder:

]]> Sat, 26 Mar 2011 21:46:00 +0000 http://www.kommunisme.no/start/283.html Den 7. oktober var det ni år siden invasjonen av Afghanistan, og okkupasjonen som fulgte fortsetter inn i sitt tiende år. Den såkalte «krigen mot terror» har eskalert til en krig i full skala og okkupasjon av Afghanistan og Irak samt bombing og terrorisering av Somalia, Pakistan og Jemen.

Luftangrep og bakkeopperasjoner fra NATOs side har ikke opphørt i et eneste øyeblikk. Norske okkupantsoldater roper på Odin og jakt. Taliban er byttet, blir det sagt. Alle afghanere som gjør opprør, er tydligvis Taliban alle mann… Til og med den pro-amerikanske presidenten i landet, Hamid Karzai, ønsker vestlig tilbaketrekning. Hundretusenvis av sivile er enten skutt i hjel, bombet i hjel, sultet i hjel eller mistet sine liv som følge av mangel på medisiner.

I Oslo ble det på årsdagen for invasjonen organisert en demonstrasjon mot den norske deltagelsen og krigen generelt. Tjen folket og RKU stilte med bannere, løpesedler og håndplakater. Flere uttrykte at vi var de eneste som virkerlig skilte oss ut og ga oss ros for dette. «Dere sier det krystallklart. Det er imperialismen som er problemet, ikke den ene eller den andre regjeringen.»

Bilder fra demonstrasjonen:

]]> Tue, 12 Oct 2010 15:36:00 +0000 http://www.kommunisme.no/start/231.html Sverige er som kjend eit nøytralt land. Men dette hindrar ikkje at landet deltek i okkupasjonen av Afghanistan. Dei forklarar dette med at dei deltek i FNs militære innsats i landet, og at dei er invitert av den afghanske regjeringa. Men det er ingen FN-troppar i landet. Dette veit sjølvsagt den svenske regjeringa.

Svenske soldatar er underlagt amerikansk kommando, og dei ber NATO sine emblem på uniforma. Dette er sjølvsagt med på å syne FN sitt fråvær i konflikten.

I tillegg gøymer dei seg bak ein påstått invitasjon frå den afganske regjering. Men ein slik invitasjon finns ikkje, det har den svenske avisa Proletären avslørt i lag med Föreningen Afghanistansolidaritet.

Dei kontakta svensk UD for å sjå den skriftlege invitasjonen som forsvaret viser til.

Men svaret var. Vi kan ikkje finne ein slik invitasjon.

Men derimot er Sverige invitert av Storbritannia til å delta i krigen. Dette skjedde allereie i 2001, på eit tidspunkt der det ikkje var noko fungerande regjering i Afghanistan. Norge brukar omlag same argumentasjon for å delta i røvarkrigen i Afganistan, som Sverige.

Kanskje nokon burde kikke inn i det mørke skapet. Kven har invitert OSS til den imperialistiske festen?

Les også korleis svensk UD svarte Föreningen Afghanistansolidaritet her.

]]> Fri, 13 Aug 2010 12:57:00 +0000 http://www.kommunisme.no/start/229.html FN har utropt retten til rent vann til en menneskerett. Likevel lever én milliard mennesker uten denne rettigheten. Samtidig har mer enn 2,6 milliarder mennesker ingen tilgang til tilstrekkelige sanitærforhold. Daglig dør 4.000 barn som følge av mangelen på rent drikkevann. En tredjedel av alle dødsfall i verdens fattigste land kommer av mangelen på rent vann.

Det var Bolivia på vegne av 33 andre land som foreslo å utrope retten til rent drikkevann til en menneskerett. Resolusjonen ble vedtatt med 122 mot 0 stemmer. Men 41 land avsto fra å stemme, deriblant USA og andre vestlige industriland. Men FN-vedtaket har – som de fleste andre vedtak i FN – ingen kan møte brudd på retten til rent vann med juridiske sanksjoner. Tilgang til rent drikkevann kan for mange kun oppnås med kamp.

Hvem har skylda?

Man må stille spørsmålet om hvem som har skylda for mangelen på rent drikkevann for en så stor andel av verdens befolkning. En stor del av skylda bærer de internasjonale landbruks- og industrimonopolene, som på verdensbasis ødsler med rent vann. For å fremstille én eneste liter biosprit trenger man for eksempel opptil 9.000 liter vann. Slik pynter kapitalistiske selskaper seg med å være miljøvennlige.

Også drivhuseffekten har innvirkning på vannets kretsløp og dermed også tilgangen på drikkevann for mange i verden. Den globale temperaturøkninga har sørget for at tørkeperiodene i deler av Australia, Afrika og Sør-Amerika har blitt lengre. I Himalaya smelter de store isbreene, noe som berører vannforsyningene til hundervis av millioner mennesker i Bangladesh, Kina, India, Nepal og Pakistan.

Samtidig ønsker sterke krefter i vesten å gjøre vann til en «fri handelsvare» gjennom å privatisere det. Internasjonale storselskaper som Nestlé, Coca-Cola, Pepsi og andre beskjeftiger seg med å sikre seg denne kilden til profitt. De planlegger store rørledninger og oppbygginga av store tankbåtflåter for å kunne drive handel med vann.

35 ganger fortjeneste

Konsernene lover at man vil få opptil 35 dollar fortjeneste for hver investerte dollar. Og denne fortjenesten skal altså komme fra land hvor befolkninga opplever vannmangel – land som i utgangspunktet er de fattigste allerede. Rike storselskaper planlegger å tjene seg enda rikere på andre folks lidelse.

I flere år har både organisasjoner og enkelte regjeringer i fattige land kjempa for å få anerkjent retten til rent drikkevann som en menneskerett. Mot disse står store multinasjonale selskaper og regjeringer i vestlige land som ut fra kapitalismens uunngåelige profittjag ønsker å gjøre drikkevann til en vare på linje med alt mulig annet. Enkelte land – som Bolivia og Uruguay – har gjort det til en del av grunnloven at privatisering av drikkevann er forbudt.

I den bolivianske delstaten Cochabamba førte befolkninga på begynnelsen av 2000-tallet en regelrett «vannkrig» mot privatisering av drikkevannet. Da hadde IMF tvunget på Bolivia privatisering av vannforsyningene. Da den daværende regjeringa gjorde som IMF sa, svarte befolkninga med væpna motstand mot dette. Grunnen var at drikkevann hadde blitt tre ganger dyrere, slik at folk anså det som luksus å unne seg rent drikkevann. I april 2000 måtte regjeringa slå retrett og stoppe privatiseringa. IMF mener fortsatt at Bolivia skylder dem flere millioner dollar i skadeerstatning på grunn av dette avtalebruddet.

Profittbegjæret har ingen grenser

Eksempelet med mangelen på rent drikkevann blant verdens fattige og kapitalistenes ønske om å gjøre et livsnødvendig middel til en vare som omsettes på et marked – noe som uunngåelig vil holde de som ikke har råd utenfor – er et godt eksempel på hvilken virkelighet det kapitalistiske systemet tilbyr en stor del av verdens folk. I stedet trenger vi et system som tar folks behov på alvor og ikke gjør om livsnødvendigheter til handelsvare – kommunismen, det klasseløse samfunn.

]]> Fri, 13 Aug 2010 12:51:00 +0000 http://www.kommunisme.no/start/228.html