Middelaldersk kvinneundertrykking

I de få tilfellene norske politikere snakker om sin krig mot det afghanske folket skjuler de seg bak fraser og løgner som skal tilsi at det er for afghanernes beste at norske bomber blir sluppet i hodet på dem. De påstår blant annet at Norge er på ”humanitært oppdrag” i Afghanistan for å sørge for likestilling for kvinnene.

Dette er å spytte på krigens ofre. Afghanistan er fortsatt et land med utstrakt og brutal kvinneundertrykking. For landets nesten tre millioner sjiamuslimske kvinner har undertrykkinga bare blitt verre: det NATO-støttede marionettregimet til Hamid Karzai innførte 27. juli 2009 en ny lov som gir sjiamuslimske menn rett til å utsulte og voldta sine koner. Denne loven har av afghanere blitt omtalt som ”verre enn Taliban”.

Giftig krig

Dersom okkupasjonen av Afghanistan hadde handlet om likestilling, frigjøring og høytsvevende humanistiske verdier for afghanernes beste hadde den ikke tatt i bruk utarmet uran i bomber og raketter og i ammunisjonen til pansrede kjøretøy, helikoptre og fly. Utarmet uran er dødelig giftig og radioaktivt, og ble i lang tid regnet som et lite nyttig biprodukt av produksjon av anriket uran til kjernekraft og atombomber. På 70-tallet fant amerikanske forskere ut at de kunne lage ekstremt kraftige våpen av utarmet uran, samtidig som de ble ”kvitt” problemet med oppbevaring av radioaktivt avfall.

Dersom utarmet uran kommer inn i menneskekroppen skal det i følge forskeren Leuren Moret ikke mer til enn en milliondel av et gram for å drepe. Sommeren 2010 ble det anslått at 1000 tonn utarmet uran til da hadde blitt brukt i krigen mot det afghanske folket. Når våpen av utarmet uran treffer et mål skaper de enorm varme på opp til 5000 grader celsius og sprer store mengder ekstremt finkornede radioaktive og giftige partikler i lufta. Disse partiklene kan reise flere titalls kilometer før de pustes inn av mennesker og setter seg fast i kroppen, der de med stråling og tungmetallforgiftning gjør uopprettelig skade.

Prosjektiler laget av utarmet uran omformer ved antennelse mellom 10 og 35 prosent av sin vekt som slike partikler. For raketter og bomber, som kan inneholde opp til to tonn utarmet uran, er tallet enda høyere: opp til 100 prosent av alt det utarmede uranet. Med andre ord kan en konservativt anslå at det finnes minst 100 tonn dødelige partikler i afghansk luft og i sanden som virvles opp i lufta – nok til å utslette hele verdens befolkning flere ganger.

Imperialismens bruk av utarmet uran er ikke begrenset til Afghanistan. På 90-tallet brukte USA de samme forferdelige våpnene på Balkan, i Kuwait og i Irak. Etter tusenårsskiftet har utarmet uran blitt brukt i krigene mot Irak og Afghanistan, og sannsynligvis også i imperialismens herjinger i Libanon, Palestina, Gaza og Libya.

Barna er krigens største ofre

Som en følge av bruken av utarmet uran i våpen har blant annet barnedødeligheten og antallet kreftofre i Afghanistan eksplodert. Dessuten blir andelsmessig stadig flere og flere fostre født med stadig verre og verre misdannelser: uten hud, uten armer, uten øyne, uten hjerne, uten bein, uten ryggrad, uten hode, med mer enn ett hode, med enorme svulster og med indre organer på utsiden av kroppen.

Alt tilsier på at dette er en katastrofe som vil plage det afghanske folket lenge. Utarmet uran består av opp til 99,8% uran-238, som har en radiologisk halveringstid på rundt 4,5 milliarder år. Det vil si at det vil ta 4,5 milliarder år før det utarmede uranet blir halvparten så radioaktivt som det er nå – omtrent like lenge som planeten vi bor på har eksistert. Afghanistan har blitt gjort til et radioaktivt helvete ikke bare for den nåværende generasjonen som Norge med bomber, granater, raketter og kuler er med på å slakte ned – men for utallige generasjoner framover.

Giftige løgner skjuler giftig massemord

I sin feigskap tør ikke norske politikere å kalle blodbadet i Afghanistan en krig. De snakker heller om ”fredsbevarende operasjoner” eller ”humanitært oppdrag”. Å bruke det mye fryktede k-ordet vil i denne sammenhengen være veldig nøkternt. I lys av okkupasjonens bruk av utarmet uran i våpen vil det være like relevant å snakke om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det er umulig å elske verdens folk uten å hate Norges kriger

Staten Norge er ingen allmenn velgjører eller humanitær stormakt, men en blodsdryppende imperialist som er med på å drepe, undertrykke og lemleste verdens fattigste folk. Med krig og sult har den imperialistiske kapitalismen tatt livet av millioner mennesker. Planeten vår forgiftes og dyttes mot økologisk katastrofe.

Imperialismen kan styrtes av revolusjon, av millioners opprør mot undertrykkernes barbari, av kommunismen som én gang for alle gjør det mulig å gjøre slutt på krig, fattigdom, sult, rasisme og kvinneundertrykking. Vi trenger deg til å være med på dette største spranget i menneskehetens historie.

RKU har aldri kuppet noe. Ingen av våre medlemmer har verv i andre organisasjoner som følge av kupp. Der RKUere får tillit, er det på bakgrunn av vår innsats og våre evner. Dagbladets vinkling er en antikommunistisk taktikk som er like gammel som antikommunismen selv. Der vi får tillit hevder antikommunistene at vi har lurt folk. I antikommunistenes endimensjonale og fargefattige forståelse av verden er det umulig å forstå at noen kan ha tillit til kommunister.

I artikkelen tar Solveig Horne fra Frp og Linda Hofstad Helland fra Høyre til orde for at RKU ikke skal få statsstøtte på lik linje med andre politiske ungdomsorganisasjoner. De vil stenge oss ute fra en støtteordning uten at vi er anmeldt for noe – eller engang anklaget av noen med myndighet. Et rettsprinsipp sier ”uskyldig inntil det motsatte er bevist” – skal ikke det gjelde for kommunister?

Representantene fra Frp og Høyre går langt i å ville sette til side alle demokratiske og rettslige prinsipper i omtalen av RKU. Som kommunister er vi forberedt på å møte usaklig hets fra slike. Vi er forberedt på å bli overvåket av PST og vi er forberedt på at når vi vokser øker trakasseringen av oss. Dette er ikke noe mystisk – det er naturlig at folk som vil ha et helt annet og mer menneskelig samfunn, møter motstand fra de som forsvarer det bestående.

Det er likevel oppsiktsvekkende at de nevnte stortingsrepresentantene vil sette lov og rett til side allerede nå. Det er interessant å se hvor lite bevisste de er på sin egen rolle som lovgivere, når de her vil legge politisk press på administrasjonen uten full innsikt i saken og uten noen håndfaste anklager mot RKU.

Verdt å bemerke er også hvordan Dagbladets journalist på saken, med bakgrunn som politiker for Unge Venstre, spiller ball med sine tidligere kolleger i politikken. Først skriver Dagbladet løgner om oss. Representantene svelger disse med hud og hår, og leverer nye uttalelser til Dagbladet. Sirkelen er sluttet og slik kan hetsen mot oss fortsette tilnærmet uendelig. Men vi kan forsikre alle om at det skal veldig mye mer til for å skremme oss.

Vår eneste ”forbrytelse” er at vi arbeider for å avskaffe et system der millioner dør av sult årlig, der verdens rikeste stater fører krig mot verdens fattigste og der miljøet ofres for økt profitt. De kreftene som tradisjonelt vil forby oss å drive slikt arbeid led et smertelig nederlag i 1945, men vi hører gufset fra fascismen hver gang noen åpner munnen for å blande seg inn i kommunisters organisasjonsfrihet og prinsippet om likhet for lovet.

Kenneth Fuglemsmo, talsperson for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom

Israel er en terrorstat

Taktikken deres gjennom mange år, er å spre frykt og splittelse blant palestinerne. Israel har kommet langt på vei og konfliktene mellom palestinske grupper har økt. Fatah, som tidligere sto i spissen for Palestinas frigjøring, har mistet mye oppslutning. Hovedsaklig har det skjedd på grunn av korrupsjon i partiet og ledelsens kompromisser med Israel som ikke har ført noen vei. Istedet har Hamas, en radikal islamistisk gruppe, blitt størst blant palestinerne. De vant forrige valg, men etter en borgerkrig mellom Fatah og Hamas, styrer Hamas nå kun Gaza. Der ser folk med egne øyne at situasjonen er uholdbar, og at motstandskamp er eneste utvei for å overleve.

Den norske regjeringens krav om våpenhvile er for svakt

Den norske statens forsøk på å spille på begge hester er en skam for det norske folket. De fleste av oss ser at det er en brutal okkupant (Israel) som stadig terroriserer en okkupert og undertrykket part (Palestina). Våpenhvile og mekling kan ikke løse årsaken til problemet selv: nemlig Israels okkupasjon av Palestina.

RKU støtter palestinernes motstand

Aktiv motstandskamp er den eneste veien å gå for slik at man kan få varig fred i området. Tjen folket og RKU støtter kravet om en felles stat for palestinere og israelere, uten rasistisk undertrykking og der flyktningene kan vende tilbake. Før dette er en realitet, frykter vi at vi også i fremtiden vil se slike blodige angrep som denne julen.

Noen tenker kanskje at når kommunister alltid er så kritiske til politiet, så betyr det at vi er for fri flyt av vold og overgrep. Dette stemmer ikke. Vi er for et rettferdig samfunn. Vi arbeider for et samfunn hvor uskyldige ikke lider, slik mange gjør under kapitalismen.

Hvem er de virkelige forbryterne?

De fleste er enig om at de som forbryter seg mot folk skal straffes. Men i Norge er det slik at de verste morderene slipper unna. På ordre fra politikerne blir uskyldige drept for fote i Afghanistan. Den norske staten velsigner ranet av landets og verdens ressurser og de begår miljøovergrep som truer livsgrunnlaget vårt.

Disse forbrytelsene og den daglig utbyttingen og undertrykkingen av folk i Norge og i resten av verden blir framstilt som naturlige og uunngåelige. Man glemmer – eller skjuler – at det faktisk er noen som kan holdes ansvarlige.

Småkriminalitet er alvorlig nok, men sammenlignet med de norske kapitalistenes brutalitet mot jordkloden og menneskeheten, både politisk, kulturelt og ikke minst økonomisk, er det ingen tvil om hvem som er storforbryterne: kapitalistene og den norske staten.

Hvorfor har vi politiet?

Det er en vanlig oppfatning at politiet er skapt for å beskytte folk. Dette er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Da politi og militær ble til, var det for å sikre statsmakten. For at lovene, som tjener herskerne i et klassesamfunn, skulle følges, måtte staten ha voldsmonopol.

Uten dette ville fattigfolk ta det de trenger når de trenger det og de enorme klasseforskjellene ville aldri bli akseptert. Selv i fredelige Norge har vi en rekke eksempler på hvordan politiet har blitt brukt mot streiker, demonstrasjoner og andre forsøk på å utfordre makthaverne. Derfor er det riktigere å si at politiet er skapt for å kontrollere folk, framfor å beskytte oss. Dette er tydeligst i land der klassekampen er sterkere enn her i landet og der flere bare såvidt overlever.

Vel og bra så langt, særlig hvis man tror at staten er nøytral. Alt tyder på at så ikke er tilfelle. Marx og Engels avdekket statens klassekarakter. Statens eksistens avhenger av at en klasse hersker over en annen. Staten forutsetter med andre ord et diktatur. Dette er noe som gjelder for alle stater uansett system.

Hvordan forholder vi oss til politiet?

Som revolusjonære ønsker vi å knuse den kapitalistiske staten, kommunister ønsker å knuse systemet som lenker menneskeheten til død, lidelse og grådighet. På sikt er dette nødvendig for at vi skal fortsette å eksistere.

De instutisjonene som opprettholder staten må også bekjempes når dette lar seg gjøre. Det beste er selvfølgelig at de som er i besittelse av geværet går over til kommunistene, men slikt er dessverre ikke alltid tilfelle.

Vi kan ikke knuse staten i dag, klassekampen er ikke skjerpet og kommunistene er ikke sterk nok. Men vi må hele tiden forberde oss, ellers kan det hende at fascismen kommer kommunismen i forkjøpet. Vi har mange eksempler på kommunister som har feilet fordi de ikke har vært forberedt.

Ingen støtte til voldsapparatet

Det finnes bra folk i politiet som mener de jobber for den rette siden og at de tjener folket. Dette er ikke hovedsiden. Daglig holder politiet i gang hjulene i staten.

Det fins folk som kaller seg revolusjonære som ser på saken på en ganske annen måte. En selverklært revolusjonær organisasjon har erklært politiet til ukas helt fordi ett isolert tilfelle av politiets handlinger kan sees på som bra.

Man kan ta i bruk samme logikk ovenfor krigsforbytere, imperialister osv, men det er ikke riktig av den grunn. Å kåre politiet til helter gir feil signal og det avslører et uklart standpunkt når det gjelder statens klassekarakter. Dette er lite revolusjonært.

RKU er krystallklar på hva som er politiets klassekarakter:
Politiet tjener staten, ikke folket.

link til VG link til Dagbladet