Revolusjonær Kommunistisk Ungdom støtter et virkelig folkelig opprør i Libya. I skrivende stund deler ikke opprøret til Det nasjonale overgangsrådet likhetstrekk med et slikt opprør. Tvert imot bærer opprøret deres preg av å være et palasskupp der én gruppe stammeledere tar over privilegiene til en annen gruppe stammeledere, samtidig som de gamle undertrykkende samfunnsforholdene består. Det libyske samfunnet er et samfunn der stammemessig tilhørighet har mye å si, og både Det nasjonale overgangsrådet og Gaddafi har mobilisert støtte langs stammeskillene.

Som en del av NATOs krigføring har Norge sluppet nesten 600 bomber over Libya. Bomberegnet i den såkalte flyforbudssonen har drept mange sivile libyere, til tross for at imperialistene hevdet at flyforbudssonen skulle hindre nettopp dette. NATO og politikerne i de imperialistiske landene framstilte det som om de ville redde folkemassene i Libya fra Gaddafis bombefly, men har forbeholdt seg retten til selv å bombe folket.

Imperialismen er folkets fiende

Siden den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 har Gaddafi åpnet Libya for imperialistiske interesser og kapital. I løpet av våren og sommeren 2011 har NATO likevel hjulpet en ny klikk med herskere til makten i Libya. Hvorfor NATO gjorde dette ser vi nå: som «takk for hjelpen» deler Det nasjonale overgangsrådet ut andeler av Libyas olje til imperialistene som hjalp dem til makta. 1. september skrev den franske avisen Libération om et brev fra opprørernes Nasjonale overgangsråd til emiren av Qatar datert 3. april. Her omtales en avtale om å «tildele 35 prosent av råoljen til Frankrike i bytte mot landets totale og permanente støtte til vårt råd».

Libya har Afrikas største påviste oljereserver, og i følge U. S. Energy Information Administration mener analytikere at det fortsatt kan finnes uoppdagede oljereserver i landet. Den norske staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil, som er partner i to oljefelt i Libya. Statoil har 5 prosent eierandel i oljefeltet Mabruk med franske Total som ledende utenlandsk partner og 2,4 prosent i Murzuq-bassenget med spanske Repsol som ledende partner (kilde: NRK ).

Tilgangen på olje er avgjørende for vestlig imperialisme – den er så å si uunnværlig for å smøre tannhjulene og drive motoren i det imperialistiske drapsmaskineriet. Gang på gang har undertrykte folk havnet på hoggestabben mens imperialismen røver landene deres for olje; denne gangen var det de libyske folkemassenes tur til å blø olje for imperialsmen.

Imperialismens spill

23. september kunne NRK melde at «representanter for det libyske overgangsrådet bruker løftene om oljeressurser som gulrot overfor Nato-landene for å sanke fortsatt støtte til krigføringen.» Den imperialistiske krigen i Libya er som et spill i et kasino der spillerne er imperialistene, bordet er Libya, innsatsen er bomber og gevinstene er olje. Imperialistene har satset på hvem de trodde ville vinne krigen; Frankrike var tidlig ute med å satse sterkt på Det nasjonale overgangsrådet, mens Italia – som tidligere har besatt Libya som koloni – satset på Gaddafi. I dette spillet vant Frankrike – delvis takket være sin egen bombing av landet, mens Italia tapte.

Dermed er ikke imperialismens herjinger i Libya bare en krig mot de libyske folkemassene for å frarøve dem oljen som finnes i landet de bor, men en imperialistisk nyoppdelingskrig der imperialistene konkurrerer for å dele opp Libya seg imellom. I dette spillet er den store taperen de brede massene av folk i Libya, som blir drept og lemlestet mens oljeprofittene røves ut av landet og havner i imperialistenes lommer.

Norske løgner skjuler norsk gevinst

Som vanlig prøver norske politikere å framstille Norge som en «snill» stormakt. De vil ha oss til å tro at norske bomber ikke er som andre bomber. Dette er selvfølgelig feil. I likhet med andre bomber har norske bomber drept og lemlestet sivile libyere, og i likhet med andre imperialister blir de norske imperialistene nå belønnet for sin krigføring av Det nasjonale overgangsrådet.

24. september kunne NRK melde at «norske eksperter tror Statoil på sikt vil prøve å sikre seg mer av Libyas sorte gull.»

«Torbjørn Kjus i DnB Nor Markets ser ikke bort fra at Norge kan få fordeler av bombingen dersom man ønsker å få tilgang til mer av Libyas oljemilliarder.

– Det kan hende at det blir en slags forfordeling (sic! -RKU) til de landene som har bidratt. Men jeg vil ikke tro at det offisielt blir hengt på «seiersbonus»-knaggen, fordi det ville skape overskrifter man ikke ønsker seg for Norges del.»

Tjener på krigen

Til Kristin Halvorsens fortvilelse har slike uønskede overskrifter allerede blitt skapt, seinest i sammenheng med Norgesbesøket til en representant fra Det nasjonale overgangsrådet den 23. september. I en artikkel med navnet «Libya-bombing kan gi Norge oljekontrakter» sa representant Guma El-Gamaty følgende til NRK:

«Hvis vi sammenligner et norsk selskap med for eksempel et kinesisk eller russisk selskap i fremtiden, tror jeg – og dette er min mening – at de landene som har støttet det libyske folk vil bli prioritert.»

Sammenligningen av Norge med Kina og Russland er ikke tilfeldig. I likhet med for eksempel USA, Storbritannia og Frankrike har staten Norge støttet aktivt opp om Det nasjonale overgangsrådet, til forskjell fra Kina, Russland og tidligere nevnte Italia. Dette gagner nå den norske imperialismen, og det har blitt grotesk åpenbart at den imperialistiske staten Norge vil tjene oljeprofitter på sin krigføring i Libya.

Med unik framsynthet skrev Halvdan Sivertsen noen linjer om dette allerede i 1979:

Men av og tel når tegnan blir for tydli

Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt

Når de fine ordan demmes blir motbydli

Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt

Da har æ ei som vet at folk vil vokne

Og at veien ifra høyre snart må snu

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

RKU og Tjen folket mener dette er en aksjonsform som viser styrken av at mange står sammen. Vi støtter også målsetningen om kraftig reduksjon av prisene på kollektivtransport.

Usosiale avgifter

RKU og Tjen folket er prinsippielt skeptiske til alle former for avgifter og egenandeler på offentlige tjenester. Slike avgifter er usosiale, siden folk med dårlig råd er de som må betale mest av lønna si til slikt.

Noen ungdomspolitikere er for feige til å støtte Planka-folkene. De synes det er litt kult, men tør ikke forsvare det. Noen blir sinte fordi de ser på bilettprisene som et «spleiselag».

Gullkorn fra Rødt-medlem

Her legger vi ut noen «gullkorn» fra Rødts Åsmund Sunde Valseth i forbindelse med Planka-aksjonen:

Ser noen prøver starte Planka i Oslo. Jeg tror ikke det er lurt. Mye positivt under Planka-paraplyen, men jeg reagerer på hoveddelen: Sniking satt i system, støttet opp om av hjemmesnekret forsikringskasse. Venstresida må være skikkelig og redelig, ikke drive med slikt tøys som vanlige folk vil fnyse av. Meld heller ungdommen inn i NU, eller hjelp Rødt med å styrke vår posisjon i bystyret.

Så fremt man er revolusjonær på noe som helst vis er det ikke noe problem å støtte Planka-aksjonen. Det er rett å gjøre opprør mot reaksjonære. Valseth inntar i stedet for en klar sosialdemokratisk posisjon hvor han mener at man skal «respektere loven og la bystyregruppa til Rødt kjempe for saken».

Det redegjør Valseth for også på sin egen blogg I et innlegg på sin egen blogg gjentar han disse påstandene og legger heller ikke skjul på at han er sosialdemokrat og helst vil at Rødt skal lime seg så tett inntil Ap og SV som mulig:

Eldreomsorg blir nok hovedsaken for de rødgrønne i høstens kommunevalg. Men kollektivtrafikk er en god og enkel sidesak. Da bør vi ikke stille oss slik til at det blir vanskelig å bruke den.

(Våre uthevinger)

De fattige betaler

Vi tror ikke at folk tar anstøt av sniking. Mange som bor i Oslo synes kollektivtilbudet er dyrt og dårlig nok som det er, særlig etter Flexus-skandalen som osloborgerne har friskt i minne.

I Norge er det slik at fattigfolk og arbeiderklassen betaler mye mer av inntektene sine i «spleiselaget» enn kapitalistene. Og staten sløser vekk hundrevis av milliarder på byråkrati, papirflytting og krig i andre land. Det er ikke et spleiselag, det er bare enda en måte å utbytte folk på. Det er bare enda en måte for politikere og kapitalister å rane folk på.

Så lenge det er kapitalisme er dette virkeligheten. Arbeiderklassen jobber og skaper verdier, mens snylterne bestemmer. Men vi kan organisere oss, som Planka Oslo, og slåss for at vi sjøl skal bestemme mer over verdiene vi skaper.

Kollektivtransport skal dekkes over statsbudsjettet

Kollektivtransporten bør betales fra statsbudsjettet – som alle offentlige tjenester. Da blir livet lettere å leve for fattigfolk, og staten kan kutte masse stillinger og kontrollordninger og dermed spare mye penger. Og ikke minst vil flere begynne å reise kollektivt dersom man sparer merkbart på det fremfor å kjøre bil.

Planka-aksjonen løser ikke problemet, men det er rett å gjøre opprør mot dagens ulogiske system! Vi støtter aksjonen og oppfordrer folk i Oslo til å bli medlem av P-kassen.

Fra rikest til fattigst

I 1804 frigjorde Haitis folk seg fra fransk kolonistyre gjennom et slaveopprør. Men dessverre, Haiti sin nasjonale frihet skulle bli kortvarig. I 1825 ble landet tvunget til å betale Frankrike en stor skadeerstatning for den nasjonale frigjøringen, som angivelig var en «forbrytelse.» Denne utpressingen innsatte igjen det franske herredømme og forsaket økonomisk ødeleggelse på Haiti, det som tidligere var Frankrikes rikeste koloni.

Mellom 1849 og 1913 bruker USA hæren til å «beskytte amerikanske liv og eiendom.» USA var ute etter å gjøre narr av Haitis suverenitet og sendte marinesoldater for å avskaffe deres parlament. Fra 1915 til 1934 okkuperer USA det lille landet Haiti, med mål om å maksimalt utnytte de ressurser som fantes der. De oppretta plantasjer og bygget jernbaner for å frakte tyvegodset ut av landet.

USA-imperialismen og Haiti

Fra 1960 og helt til 1980-tallet ble Haiti styrt av en nykolonial junta ledet av François «Papa Doc» Duvalier og sønnen Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, på vegne av USA-imperialismens interesser.

I 1991 under USA-støtta undertrykkelse og terror, blir reformisten og den katolske presten Jean-Bertrand Aristide valgt som president. Han ga seg ut for å være en venn av folket og ønsket å gjøre noe med den bedrøvelige situasjonen Haiti led under. USA reagerte med å kidnappe president Aristide i 1991, og igjen i 2004. Mellom disse årene pøste USA inn enorme pengesummer for å bygge opp et høyreorientert regime, som skulle tilpasse strukturene etter imperialismens interesser. Etter 2004 går FN inn og blir USA-imperialismens «nye» ansikt. Haiti er pr i dag det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Gary Tallmann, pressetalsmann i den amerikanske hæren, har uttalt at USA vil «overta ledelsen» i bistandsarbeidet på Haiti i dag. Det er helt sikkert ikke uegennyttig…

Imperialismen har skylda

Tjen folket og RKU mener grunnen til at Haitis folk er tvunget til å leve i utrygge, provisoriske boliger, er imperialismen. Grunnen til at sykehus, brannbiler, ambulanser, redningsutstyr, mat og medisiner ikke finnes i utgangspunket, er imperialismen.

For solidaritet med Haitis folk!

For nasjonal frigjøring og sosialistisk revolusjon!

Kapitalismen har laget en situasjon der noen land utbytter den store majoriteten av menneskeheten. Den vestlige verden, imperialistmaktene, forbruker så mye at hvis hele verdens befolkning skulle hatt et like stort forbruk, hadde man trengt fem jordkloder. Og siden produksjonen er flyttet over til den tredje verden som en følge av profittjaget, er det folket i de fattige landene som må betale prisen for det enorme forbruket og avfallet – som blir sendt i retur.

Menneskehetens videre eksistens avhenger av revolusjon. Men hva slags revolusjon?

En positiv, radikal omorganisering av samfunnet vil ikke skje under kapitalismen. Heller ikke utopiske ordninger som anarkisme eller primitivisme er holdbare. Det er kun ved å løse motsigelsen mellom imperialismen og de undertrykte nasjoner at vi kan gå løs på andre motsigelser. Kampen mot imperialismen ført av de undertrykte nasjonene og kommunistiske bevegelser innad i de imperialistiske landa, er den kampen som kan føre til sosiale revolusjoner, og da også miljøvennlige revolusjoner. Den anti-imperialistiske kampen er nøkkelen som løser opp for andre kamper.

Den eneste realistiske måten for å oppnå grunnlegende og varige miljøforandringer, er at folket beseirer imperialismen og at arbeiderklassen tar statsmakta i sine land. Deretter kan proletariatets diktatur lansere miljøvennlige revolusjoner.

Maoismen er veien til kommunismen i den aktuelle epoken, imperialismen og den proletære revolusjonens tidsepoke. Dermed er også maoistene de ekte miljøvernerne. Ingen bevegelse er grønnere enn den maoistiske bevegelsen.

En oppgang i for eksempel byggebransjen ville skape mindre behov for hjelp på NAV og sosialkontorene. Forebygging av psykisk sykdom og narkomani prioriteres ikke. Det er bra å kunne gjøre nytte for seg og ha hobbyer og fritidssysler. I steden må folk slite med psykiske problemer, lediggang og mangel på respekt.

Etter kommunistisk tankegang er det at folk utdanner seg til arbeidere. De skaper verdiene i samfunnet og bør derfor ha god lønn og gode opplæringsforhold.

Bakgrunnen for folks valg av yrke er sikker jobb og inntekt. I tillegg kommer skapertrang og fantasi. Det er ødeleggende for folks vilje til å gjøre et skikkelig arbeid at kapitalismen inneholder kriser og dumpinglønninger for arbeidere.

Vi i RKU oppfordrer ungdom til å utdanne seg til arbeidere, kjempe for ei god lønn og gjøre opprør mot kapitalismen.

Ta kontakt med oss på post@kommunisme.no !

Dette er ikke bare en gjeldskrise, det er en krise som skyldes kapitalismen. Med jevne mellomrom bryter det ut kriser fordi det kapitalistiske systemet aldri kan bli stabilt. Les mer om krisene på Tjen folkets temaside om økonomi.

Rødts ungdomsorganisasjon Rød Ungdom påstår at de er revolusjonære, men deres svar på krisa er å appellere til regjeringa. De ber regjeringa lage en krisepakke for ungdom. Men ikke et ord om revolusjon eller kommunisme som alternativ.

Det er ikke feil i seg selv å stille krav som ikke avskaffer kapitalismen. Vi støtter streiker, vi slåss mot rasisme, EU og Israel. Men vår oppgave som revolusjonære er å argumentere for det kommunistiske alternativet til kapitalismen. Spesielt i krisetider.

Rød Ungdoms forslag til krisepakke er dette:

1. Bolig til ungdom. Krisepakka må inneholde en satsing på å bygge ikke-kommersielle utleieboliger som kan være med å presse prisene i leiemarkedet nedover.

2. Rett til lærlingplass. Krisepakka må sørge for at lærlingplasser blir oppretta og sikra på bedrifter, gjennom for eksempel fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger og økt lærlingtilskudd. Retten til lærlingplass må lovfestes.

3. Oppussing av skoler. Byggebransjen er hardt rammet av finanskrisa, og en rehabiliteringsplan for nedslitte skolebygg vil komme både ungdom og byggebransjen til gode.

«Regjeringa er nødt til å imøtekomme disse kravene dersom ikke finanskrisa skal gå fra krise til katastrofe for ungdom» sier RU-leder Mari Eifring.

Mens vanlige folk i Hellas, Litauen, Latvia, Bulgaria – og ikke minst på Island – går ut i gatene og krever at regjeringa går av, er Rød Ungdoms medisin ei krisepakke for ungdom.

Dessverre blottlegger disse forslagene en manglende forståelse av kapitalismen. RKU er selvsagt for billige boliger, rett til lærlingplass og oppussing av skoler. Dette er bra ting. Men de er ikke noe svar på krisa i kapitalismen.

Krisepakkene til de kapitalistiske statene er som å pisse i havet. De kan utsette noen av de verste utslagene av krisa, men de vil komme sterkere tilbake. Sosialdemokratiet viste sin fallitt på 70-tallet. Det kunne ikke løse krisa med sine statskapitalistiske forslag da, og det kan de ikke i dag heller.

Rød Ungdom gjør et spedt forsøk på å stille forslag som er bra for arbeidsfolk i dag. Men det er ikke slike forslag folk trenger i dag. Mange er i ferd med å forstå det i andre land.

RKU sitt svar på krisa er revolusjon og sosialisme. Det er det eneste som kan avskaffe krisene en gang for alle. I mellomtiden vil vi kjempe mot regjeringa, mot staten, mot de borgerlige politikernes svar på krisa.

Rød Ungdom reiser ikke slik kamp. De kommer med reformforslag til regjeringa, når kapitalismen selv har gitt oss verdens beste begrunnelse for å reise kampen for revolusjon og sosialisme i folket.