Siden i fjor, 100 millioner flere mennesker har glidd inn i sultens rekker. Antall mennesker i sult har steget 11 prosent. Så nå er det rundt 1,02 milliarder mennesker som lider av sult. I tillegg ser det ut til å vokse, og antall mennesker i sult vokser raskere enn befolkningen generelt.

Asia og stillehavsregionen har størst antall av mennesker i sult, rundt 642 millioner. Afrika (sør for Sahara) har 265 millioner mennesker i sult. Hele den såkalt ”utvikla verden” har 15 millioner som lider av sult. Uansett, de aller fleste av verdens mennesker i sult finnes i den tredje verden. Denne statistikken peker igjen svært konkret på måten imperialisme påvirker livene til folket i den tredje verden – fører dem inn i ekstrem fattigdom og fortvilelse. Det hentes ut superprofitt som brukes til å ”kjøpe opp” arbeiderklassen i Vesten, enten det gjelder shoppingsentre eller annet. Denne muligheten for imperialistene er logisk nok plyndret fra et sted, nemlig den tredje verden.

Sult, som definert av FN, er dersom et menneske får i seg mindre enn 1800 kalorier hver dag. Denne grensen er i gjennomsnitt de kallorier en person trenger for å opprettholde kroppsvekten.

Tjenestemenn i FN er bekymret for kryssingen av denne milliard-milepælen, det lover ikke godt for imperialistenes stabilitet. Josette Sheeran i World Food Program påpeker at mennesker som lider under sult gjorde opprør i minst 30 land i fjor. I ett tilfelle, høye matvarepriser førte til opptøyer på Haiti, et opprør som kastet statsministeren.

Det finnes bare et alternativ til denne situasjonen, det er en sosialistisk revolusjon.

De som trur at kapitalismen har en bedre økonomistyring enn sosialismen bør ta en nærmere kikk. Kapitalismen har aldri kommet i nærheten av å løse problemet med sult. I stedet, den globale kapitalismen har skapt en situasjon der sult i all hovedsak elimineres i et mindretall av rike land, og massiv sult finnes i de aller fleste fattige land. En milliard mennesker går sultne hver dag pga. kapitalismen, nesten alle bor i den tredje verden.

Selv sosialistiske samfunn opplevde problemer med omorganiseringen, for å forsøke å eliminere knappheten på mat. Da Mao og de kinesiske kommunistene kom til makten i Kina, levde en fjerdedel av verdens befolkningen under trusselen om sult og hungersnød. Og i startfasen, før sosialismens økonomiske basis var blitt utbygt, var sulten ofte truende. Men i slutten av den såkalte Mao-tiden eksisterte ikke denne trusselen lengre. Sosialismen løste problemet for en fjerdedel av menneskeheten. Og i motsetning til vestlige imperialiststater, sosialistiske Kina løste sine matproblemer uten å utnytte andre land. Sosialismen, i motsetning til kapitalismen, løser sine matproblemer fredelig.

EU har generelt hatt stor arbeidsledighet, også før krisa. Men nå, når krisa er godt i gang og ingen sikkert kan si når vi “kommer oss ut av den”, stiger arbeidsløsheten. Og ingenting tyder på at “bunnen er nådd”, eller om hvor dyp krisa blir.

I Sverige og Spania er arbeidsledigheten blant de unge høyest. I Sverige er det snakk om hele 24 prosent, og i Spania ligger den nå på 33, 6 prosent.

Les mer om krisa i kapitalismen på Tjen folkets temaside om økonomi, her.