Svar: Nei, det er vi ikke. Staten vi har i Norge i dag tilhører ikke arbeiderklassen, men klassen som kalles borgerskapet. Borgerskapet er politikere, eiere av produksjonsmidler (fabrikker, sagbruk etc) og andre som sitter med stor makt i Norge i dag. Arbeiderklassen har ingen interesse av at deres stat eier produksjonsmidler.

Arbeiderstaten derimot, den som kalles sosialistisk, skal sitte som eier av produkjsonsmidlene. Arbeiderene skal være herrer i denne nye staten, og vil bruke mulighetene som finnes til menneskenes eget beste, ikke noen få eiere sin profitt.

Arbeiderstaten vil etterhvert visne bort, og erstattes av et klasseløst og statsløst samfunn. Her eies produksjonsmidlene i fellesskap av hele menneskeheten.

Misforståelse 2: Kommunistene vil at alt skal være likt

Svar: Karl Marx beskrev kommunismen som samfunnet der alle bidrar etter evne og får etter behov. Alle har forskjellige behov. En rullestolbruker vil ha bruk for en spesialbygget bil. En allergiker vil ha behov for medisiner. Folk i nordlige strøk vil stort sett ha behov for varmere klær enn folk fra varmere områder. Vi vil at alle skal få sine behov dekket, og folk har selvsagt forskjellige behov.

Misforståelse 3: Kommunisme har ført til X-antall dødsfall

Svar: Å gå nøye inn på hver eneste påstand om «kommunismens ofre» hadde krevd en hel bok, noe vi ikke har plass til her.

Det er dog Stalins ledelse av Sovjetunionen som blir kraftigst angrepet. Som svar på dette angrepet velger vi å sitere den belgiske historikeren Ludo Martens sin bok Another view of Stalin, side 39 under avsnittet «Class war» (fritt oversatt av RKU):

«Denne oppfatningen (oppfatningen om at industialiseringen av Sovjetunionen var en klassekamp mellom undertrykte og tidligere undertrykkere, vår anm.) er rett. Uansett, gjennom uante mengder litterære og historiske verker blir vi fortalt at vi skal sympatisere med de som ble undertrykket under klassekampen som industiraliseringen og kollektiviseringen var. Vi blir fortalt at undertrykkelse «alltid er inhumant» og at sivilisrte land ikke har lov til å skade en sosial gruppe, selv om den var en utbytter.

Hva kan sies om dette såkalt «humanistiske» argumentet?

Hvordan fant industrialiseringen av den «siviliserte verden» sted? Hvordan skapte bankfolka og industriherrene i London og Paris sin industrielle basis? Kunne deres industrialisering ha vært mulig uten plyndringen av India? Plyndring tett fulgt av utryddelsen av mer enn 60 millioner amerikanske indianere? Ville det ha vært mulig uten slavehandelen med afrikanere, det grusomme blodbadet? UNESCO eksperter anslår at Afrika mistet 210 millioner mennesker, drept under angrep eller på skip, eller solgt som slaver. Kunne vår industialisering ha vært mulig uten kolonialiseringen, som gjorde hele folkegrupper til fanger i sine egne land?

Og de som industrialiserte dette lille hjørner av verden som blir kalt Europa, med millioner ofre blandt innfødte, de forteller oss at Bolsjevikenes undertrykkelse av de eiende klassene var en forbrytelse? De som industrialiserte sine land ved å jage bønder vekk fra jorden med geværer, som massakrerte kvinner og barn med arbeidsdager på fjorten timer, som innførte slavelønninger, alltid med trusler om arbeidsledighet og sult, de våger å skrive bok etter bok som den «tvugne» industrialiseringen av Sovjetunionen?

(…)

I 1921 var Sovjetunionen et ruinert land, selvstendigheten var truet av alle imperialistlandene. Etter 20 år med gigantiske arbeidstak hadde arbeiderne bygget opp et land som kunne stå opp imot Europas mest utviklede kapitalistmakt, Hitlers Tyskland.

(…)

Aksepterte arbeiderne i disse landene (de tidligere koloniene, vår anm.) disse ofrene, slik som saken var i Sovjetunionen? Og tillot ofrene som den indiske, brasilianske, nigerianske eller egyptiske arbeideren gjorde opprettelsen av et uavhengig økonomisk systen som var i stand til å motstå den mest grusomme imperialisme, slik som ofrene som den sovjetiske arbeider gjorde i 20- og 30- årene?»

Tilsvarende argumentasjon kan vi trekke frem for andre sosialistiske land opp gjennom historien. Men til det trengs som sagt en hel bok.

Misforståelse 4: Kommunistene er for diktatur og mot demokrati

Svar: Kommunistene er for arbeiderklassens diktatur. Dette betyr at arbeiderklassen, som er den største gruppen i dagens kaptialistiske Norge overtar den politiske og økonomiske makten fra borgerskapet, som utgjør et forsvinnende lite mindretall. Arbeiderklassens diktatur er altså mange ganger mer demokratisk enn borgerskapets mest demokratiske stat.

Men et demokrati forutsetter en stat. Hele poenget med sosialismen er å la staten visne bort, da det blir mindre og mindre bruk for den. Med den visner naturligvis også den demokratiske staten bort. Så man kan si at det stemmer at kommunistene er mot demokrati. Men ikke ut ifra de forutsetningene vi oftet blir konfrontert med.

Misforståelse 5: Kommunismen fungerer ikke i praksis

Svar: Menneskeheten har levd mesteparten av sin historie, som er hundrevis av tusener av år lang, i såkalte urkommunistiske samfunn uten klasser og uten en stat. Før kapitalismen fordrev og regelrett utryddet de fleste av amerikas indianerstammer så vi klare spor etter dette samfunnet der. Arkeologer ser det også i Europa. Å benekte at kommunismen fungerer, når det er den menneskeheten har levd under i mesteparten av sin historie, er altså like vitenskaplig som å benekte Darwins utviklingslære.