Imperialistene og «krigen» mot terror

Imperialistene med USA i spissen gjør alt de kan for å dekke over klassemotsigelsen, og fokuserer i stedet på de religiøse oppkonstruerte motsigelsene. Klassemotsigelsen er en objektiv motsigelse som ikke kan fjernes så lenge det er kapitalisme. Den skiller seg dermed grunnleggende fra religiøse motsigelser.

Kommunismen ble for en del år siden erklært død og mislykket. Det var ikke første gangen det skjedde, men kapitalistene, borgerlige historieskrivere og folk som tjener borgerskapet eller har blitt lurt til å tro på den borgerlige beskrivelsen av historien og samfunnet, mente å ha gode beviser. De begynte å innføre begreper som postmodernisme for å tilsløre virkeligheten. Som vi vet hadde ikke historien nådd sin ende på 90-tallet, og den amerikanske imperialismens gledesrus kunne ikke vare evig.

11.september et skille i historien

11.september tegnet et skille i historien. Den borgerlige forklaringen på økt motstand mot den amerikanske imperialismen var økt islamsk fundamentalisme. De besvarte terrorangrepet mot bygningene World Trade Center med å gå til angrep på landet Afghanistan. Dette ble starten på den blodige krigen mot Afghanistan og den bølgen av imperialistisk terror som verden seinere har blitt påført, ironisk nok kalt «krigen mot terror».

Imperialismen er avhengig av kontinuerlig vekst ellers oppstår det kriser. Den beste måten å stanse en krise er destruksjon av kapital. 1. og 2. verdenskrig er gode eksempler på destruksjon av kapital, og vi har også sett hvordan kapitalismen har kunnet leve lengre som følge av disse krigene, men også hvordan krigene har skapt revolusjonære situasjoner.

Men det er ikke bare ved å destruere kapital man kan utsette kapitalismens endelige nederlag. Ved å åpne nye markeder kan man holde liv i kapitalismen.

Etter at nye markeder var åpnet i det på slutten statskapitalistiske Sovjetunionen kunne imperialismen fortsette å ekspandere uten store hindringer i en periode. At Kina gikk gjennom en borgerlig kontrarevolusjon etter Mao Zedongs død ga også kapitalismen vind i seglene. Men vinden sank i styrke og imperialismen møtte nye hindringer. De nye markedene var allerede erobret, de kunne ikke erobres om igjen.

Kunne kapitalismen ekspandere ytterligere?

Ekspansjonen gikk tregere og kapitalismen nærmet seg en ny smell. Vi ser dette tydelig i dag da vi befinner oss i en enorm økonomisk krise. Samtidig har USA økt sin aggresjon betraktelig de siste årene, men ikke tilstrekkelig nok til å forhindre kollisjonen.

Den borgelige historieskrivningen og ideologien har ingen forklaring på hvorfor akkurat dette tidpunktet, ca. år 2000, ble starten på krigen mot «terror». De har ingen vitenskapelig forklaring på hvorfor «terroren» oppstod. Kommunister vet at begrepet «terror» er en avledning av folkets kamp mot imperialisme og undertrykking. Vi avfeier ikke at enkelte reaksjonære religiøse fudamentalister benytter terror, men dette utgjør en mikroskopisk del av folkets kamp mot imperialisme. Kampen mot imperialismen er ikke religiøs. Kampens grunnlag ligger i materielle forhold.

Imperialistene har særlig interesse av å spille på de religiøse motsigelsene og tvinge dem i antagonstisk retning. Dette resulterer blant annet i:

• splitte arbeiderklassen i vesten og arbeiderklassen i muslimske land
• splitte folk i de okkuperte landene (slik som i Irak), slik at de ikke kan stå samlet mot imperialismen.

Splitt og hersk

Vi ser at imperialismen tar i bruk den gamle splitt og hersk-metoden. Dette er særlig tydelig i Irak, hvor amerikanerene har klart seg langt bedre enn i for eksempel Afghanistan. USA har skapt massakre i Irak for å styrke sin maktposisjon.

For å oppretteholde løgnen om «krigen mot terror» må de statene som tjener imperialismen bevise at «terroren» er eksisterer. Det kan de gjøre ved å omtale all motstand som skjer mot okkupasjonen i Irak og Afghanistan som «terror». Men imperialistene nøyer seg ikke med å bare servere èn løgn. De smører på så godt de kan. Ekstra effektivt er det å skape frykt blant innbyggerne i eget land. Dette ser vi gode eksempler på i USA, Storbritania og Danmark. I disse landene (men også i Norge) bruker staten media som et redskap til å skape frykt blant innbyggerene og til å hause opp noe som i praksis ikke eksisterer. USA-imperialismen har skapt en konspirasjonsteori som går ut på at det eksisterer et nettverk bestående av fundamentalistiske islamister som har ekstremt destruktive hensikter og fullstendig mangel på rasjonell tankegang.

Men terroren i vestlige land har så godt som uteblitt etter 11. september. Dette er et problem for politikere i USA og Eurpoa som baserer sin politikk på «krigen mot terror», og som har gått lengre og lengre i sine overgrep mot det undertrykte folk innenfor de imperialistiske landenes grenser. En løsning på problemet er å påstå at denne politikken fungerer:

Stort terrorangrep i London avverget

Avverget storstilt terrorangrep

Dansk politiet mener de avverget terrorangrep

30-40 terrorangrep er avverget i Europa

Man skal være forsiktig med å anta at informasjon er plantet, men når en så høy prosentandel av påståtte terroraksjoner avverges kan man spørre seg hvor troverdig disse terrorplanene er. Det bør uansett herske liten tvil om at nyheter om økt terrorfare, avvergede terrorangrep osv brukes som et politisk virkemiddel og at det er et monster bestående av tilnærmet 100% luft.

«Krigen mot terror» er krigen mot undertrykte folk i alle land. Det er et begrep som har som oppgave å legitimere krig, terror og enorme mengder lidelse, dvs kapitalismens overlevelse i enda noen år. Også «snille» partier som SV stiller seg bak løgnen. I Afghanistan kriger imperialistene mot det afghanske folk, ikke mot terrorister. «Krigen mot terror» er synonymt med imperialisme.