8. mars for opprør – knus kapitalismen

8. mars er arbeiderkvinnenes dag. Kommunisten Clara Zetkin foreslo å gjøre 8. mars til internasjonal kampdag på en arbeiderkongress i 1910.

8. mars for revolusjon og sosialisme

Forslaget satte arbeiderkvinnenes kamp for revolusjon og sosialisme på dagsorden. Og 8. mars i 1917 ble i Russland et forspill til Oktoberrevolusjonen.

8. mars er ikke en kvinnedag for roser. Det er ikke en valentindag nr. 2. 8. mars er en dag for opprør. Mao Zedong sa: Kvinnene holder halve himmelen oppe.

Dagens verden er ingen himmel for flertallet av jordas mennesker. For milliarder av mennesker kan store deler av livet være et sant helvete. Men forutsetningene for menneskehetens frigjøring finnes. Det som står i veien er kapitalismen.

Kvinnekamp er klassekamp

Kvinneundertrykkinga rammer ikke alle kvinner likt. De rike kvinnene kan kjøpe seg fri fra undertrykking. De kan kjøpe au pair og privatskoler til ungene, vaskehjelper og skjønnhetsoperasjoner. De har høye inntekter som gir økonomisk selvstendighet og frihet i det kapitalistiske systemet.

De viktigtse kvinnekravene i dag er krav som:

• Rett til å jobbe heltid, ingen tvungen deltid
• Kortere arbeidsdag uten å gå ned i lønn
• Høyere lønn for de lavtlønte

Dette er kamper som er viktigst for arbeiderkvinner, men som også menn i arbeiderklassen tjener på. Kvinnekamp i dag blir klassekamp der arbeidende kvinner og menn kan stå sammen. De rike kvinnene er ikke våre venner i denne kampen.

De kvinnene som har mest å vinne på å kjempe er de fattigste, de lavtlønte, innvandrerkvinnene og alle arbeiderkvinner. Det er disse som må settes i fokus. Det er disse som kjenner kvinneundertrykkinga hardest på kroppen. Ikke Celina Middelfart.

Full kvinnefrigjøring krever revolusjon

Kapitalismen er det økonomiske systemet som i dag gjør kvinneundertrykking mulig. Et system der noen kan tjene seg rike på andre sitt arbeid skaper fattige og rike. Skaper gir mye makt til noen få, og ingen makt til de aller fleste. Kapitalismen finner stadig nye måter å splitte og undertrykke folk på.

I et klassesamfunn vil mange med nødvendighet sparke nedover. De største kapitalistene og staten deres tyner på de små kapitalistene og sine arebidere. De små kapitalistene tyner sine ansatte arbeidere. Noen hvite arbeidere spytter etter mørkhuda arbeidere. Og alt for mange arbeidermenn tråkker på arbeidende kvinner. Systematisk skjeivhet og utsuging fører til systematisk undertrykking.

Vi tror ikke kvinneundertrykkinga kan forsvinne uten at kapitalismen blir knust. I dagens verden er kapitalismen et system som dreper millioner og slavebinder milliarder. De som rammes hardest er arbeidende og fattige kvinner i de fattigste landene.

Den norske staten er en kapitalistisk stat som deltar for fullt i kapitalistenes kriger, undertrykking og utsuging. RKU og Tjen folket organiserer folk for å knuse dette systemet og denne staten og sette arbeiderklassen sitt herredømme istedet. Dette er en forutsetning for full kvinnefrigjøring som bare kan realiseres med kommunismen.